Gral, ifølge en myte som dukket opp i Vest-Europa på 1100-tallet enten den skålen som Josef fra Arimatea samlet Kristi blodsdråper i, eller den som ble brukt under nattverden. Legenden om gralen eller gral-krøniken dreier seg trolig opprinnelig om keltiske myter i forbindelse med fruktbarhetskultus, men disse ble tidlig satt i forbindelse med sagnkretsen om kong Arthur og ridderne av det runde bord. I Chrestien de Troyes' fortelling om Perceval (1180-årene) trenger ridderen inn i en borg der den juvelprydede gral oppbevares, men våger ikke å stille de nødvendige spørsmål og kan derfor ikke helbrede kongen. I andre versjoner berettes at det er uro og trolldom i kong Arthurs rike, og at dette ikke vil opphøre før ridderne har vunnet tilbake Den hellige gral. Oppgaven betros Gaalad (Galahad), inkarnasjonen av det kristne ridderideal. Myten om gralen er ført videre i europeisk esoterisme. Gral-sagnet er brukt også av Wolfram von Eschenbach i hans Parzifal; i nyere tid bl.a. av Richard Wagner i operaen med samme navn og i bearbeidet form av en rekke forfattere.

I nyreligiøs sammenheng blir gral-krøniken fra tid til annen knyttet til enkelte okkulte grupper. Se også gralbevegelsen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.