funksjonsharmonikk

Funksjonsharmonikk er et begrep hentet fra harmonilæren i musikken og som bygger på funksjonsteorien utformet av Hugo Riemann (Vereinfachte Harmonielehre, 1893) med flere. Denne teorien betrakter akkordene som avhengige (funksjoner) av hverandre og at alle klanger kan føres tilbake til en av følgende hovedklanger: tonika, subdominant og dominant. Alle andre akkorder betraktes som underfunksjoner (varianter) av disse.

Harmonisk analyse som bygger på funksjonsharmonikk benytter seg av bokstaver for å betegne akkordtrinnene. T = tonika, Tp = tonikaparallell, S = subdominant, D = dominant og så videre. Dette i motsetning til såkalt trinnlære eller trinnanalyse, som benytter romertall (I, V, IV og så videre) for å betegne akkordtrinnene.

Analyse av musikk som bruker funksjonsteori benyttes på musikk som bygger på kadens, for eksempel barokkmusikk, wienerklassisk musikk, mye romantisk musikk og populærmusikk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg