Pafos
Rester av et romersk teater i Pafos. Kypros var en del av Romerriket fra 58 fvt.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Odeion i Pafos: konsertlokale fra romersk keisertid
Odeion i Pafos: konsertlokale fra romersk keisertid
Lisens: CC BY SA 3.0
Gulvmosaikk i senantikk villa: Theseus og Minotaurus
Gulvmosaikk i senantikk villa: Theseus og Minotaurus
Lisens: CC BY SA 3.0

Pafos er den eneste betydelige byen på vestkysten av Kypros (nær sydvesthjørnet), 50 kilometer vest for Limassol. Byen har 35 961 innbyggere (2018).

Faktaboks

Også kjent som

Paphos

Pafos, som er et av de historisk og arkeologisk viktigste stedene på Kypros, ble i 1980 oppført på UNESCOs verdensarvliste.

Næringsliv og transport

Byens viktigste næringsgren er turisme. I 2018 kom det 180 000 turister til Pafos. Det er fine badestrender ved byen. Fiske er også av betydning for byens økonomi. I områdene rundt Pafos dyrkes det blant bananer, tobakksplanter og druer.

En internasjonal flyplass er 6,5 kilometer sørøst for byen.

Historie

Byen var i antikken sete for et kongedømme som etter tradisjonen var grunnlagt av immigranter fra Hellas omkring 1200 fvt., og det besto som uavhengig stat helt til Kypros ble annektert av de hellenistiske herskerne (ptolemeerne) i Egypt i 317 fvt., men beholdt lokalt selvstyre. Sammen med resten av Kypros kom Pafos fra år 58 fvt. til antikkens slutt under romersk og siden bysantinsk kontroll. Guvernørene i provinsen Kypros holdt lenge til i Pafos, og byen hadde en glanstid ennå i senromersk tid inntil arabiske sjørøvertokter flere ganger inntok og herjet byen fra omtrent år 650 evt. I senere tid mistet Pafos det meste av av sin betydning.

Fra grunnleggelsen og til år 312 fvt. var bosetningen konsentrert i Palaiopafos («gamle Pafos»), et par kilometer inn i landet, under den moderne landsbyen Kouklia. Førgresk bosetning her går tilbake til det 16. århundre fvt. Byen fikk meget tidlig (cirka 700 fvt.) en forsvarsmur, som det er funnet viktige rester av. Det er også funnet rester av en beleiringsrampe anlagt av perserne under et angrep tidlig i det 5. århundre fvt. Funn fra prehistorisk og tidlig historisk tid kommer ellers for det meste fra graver.

Like utenfor Palaiopafos lå en viktig helligdom for Afrodite som går tilbake til forhistorisk tid, og var i virksomhet ned til slutten av antikkens. Etter sagnet skulle Afrodite være født fra bølgene i havet utenfor sydvestspissen av Kypros, og kulten her var i lange tider den viktigste i Middelhavsområdet for denne gudinnen.

Etter 312 fvt. ble det anlagt en ny by på et område på sydvestspissen av øya, med en god havn og nye befestninger; den ble kalt Nea Pafos, det nye Pafos. Det nye turistsentret, Kato Pafos, ligger også her. Nea Pafos ble nytt administrasjonssentrum først bare for Pafos, siden for hele Kypros. Både i og utenfor byområdet er det betydelige arkeologiske monumenter: store kammergraver med dekorativ arkitektur i fasadene (som i Alexandria) fra ptolemeertiden, offentlige bygg (et konsertlokale, et teater, en Asklepioshelligdom) fra romersk tid, og fra senromersk tid (4.–5. århundre evt.) en gruppe romerske luksusvillaer med praktfulle gulvmosaikker, de fleste med motiver fra gresk mytologi. Fra samme tid er det også betydelige rester av noen tidligkristne kirker.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg