Kypros (økon. kart)

Kypros: Økonomisk aktivitet.

Av /Store norske leksikon ※.
Kobbergruver
Skiriotissa kobbergruver på Kypros. Selve navnet Kypros kan bety «Kobberøya», siden landet var en viktig leverandør av kobber i oldtiden.

Etter den tyrkiske invasjonen av den nordlige delen av øya Kypros i 1974 har den økonomiske veksten i den tyrkisk-kypriotiske delen (Nord-Kypros) vært avhengig av samhandel med og overføringer fra Tyrkia. Den gresk-kypriotiske delen (Republikken Kypros) har derimot en åpen økonomi, blant annet som et resultat av medlemskap i Verdens handelsorganisasjon (WTO) og EU-medlemskapet.

Bakgrunn

Kypros er fra oldtiden så vel som nyere tid et viktig handelssenter i den østlige delen av Middelhavet, og spiller fortsatt en viktig rolle som senter for internasjonal handel og finanser, med strategisk beliggenhet særlig mellom Europa og Midtøsten. Denne posisjonen ble styrket som følge av krigen i Libanon i 1980-årene, da en rekke utenlandske banker og andre kommersielle foretak valgte å flytte sine kontorer fra Beirut til Kypros. Fra 1990-årene har også en rekke russiske forretningsvirksomheter etablert seg på Kypros, som dermed ytterligere styrket sin stilling som finanssentrum. Den tradisjonelle bærebjelken i øyas næringsliv – landbruk – er fortsatt viktig, selv om den relativt sett er redusert. Kypros har en betydelig eksport blant annet av frukt og poteter. Servicesektoren, ikke minst knyttet til turisme, er betydningsfull, både i forhold til sysselsetting og til valutainntjening.

Både jordbruk og turisme ble sterkt rammet av den politiske og geografiske delingen av Kypros i 1974. Som følge av Tyrkias invasjon ble landet splittet i én gresk-kypriotisk del i sør (den internasjonalt anerkjente Republikken Kypros) og én tyrkisk-kypriotisk del i nord (en ikke anerkjent selverklært republikk). Delingen hadde vidtrekkende følger for landets økonomi både på kort og lang sikt, med sterk nedgang både i jordbruksproduksjon og turistbesøk. Invasjonen førte til store flyktningstrømmer og til at en rekke familier mistet sine hjem, gårder og andre virksomheter. Størstedelen av det beste jordbrukslandet tilfalt den tyrkisk-kypriotiske delen. Mye av landets industri og mange av turistsentraene ble også liggende i den tyrkisk-kypriotiske delen. Det samme ble den største havnebyen, Gazimaguša.

Til tross for å ha mistet mye av næringsvirksomheten i 1974, har Republikken Kypros (den gresk-kypriotiske delen) hatt langt den mest omfattende økonomiske utvikling av de to delene. Dette skyldes også at den gresk-kypriotiske delen er den internasjonalt anerkjente, mens den tyrkisk-kypriotiske delen langt på vei er blitt internasjonale isolert, og sterkt knyttet til Tyrkia. Nord-Kypros ble derfor sterkt avhengig av økonomisk bistand fra Tyrkia, som selv tidvis har hatt økonomiske problemer. Med en internasjonal boikott siden 1983 har eksport knapt gått til andre land enn Tyrkia og med liten turisme annet enn fra Tyrkia har Nord-Kypros økonomisk sett sakket akterut i forhold til Republikken Kypros. Allerede fra midten av 1970-årene fant det sted en betydelig økonomisk vekst i sør, innenfor jordbruk og industri så vel som turisme, shipping og finans – og i 1991 ble Kypros fjernet fra Verdensbankens liste over utviklingsland. Med sin søknad om EU-medlemskap fra 1990, tilpasset (Sør-)Kypros seg EUs indre marked gjennom 1990-tallet, til landet ble fullt medlem 2004. For å posisjonere seg for medlemskap inngikk Tyrkia en frihandelsavtale med EU-medlemmet Kypros 2005. Året før ble hindre for handel mellom de to delene av landet fjernet, hvilket reduserte isolasjonen til Nord-Kypros noe. Ett økonomisk stridsspørsmål mellom Sør og Nord er retten til eiendom som er konfiskert i fravær av deres opprinnelige eiere, som følge av flukten i 1974. Særlig gjelder dette eiendom tilhørende gresk-kyprioter – den største flyktninggruppen – i nord.

Jordbruk

Før delingen i 1974 sysselsatte jordbruket 35 prosent av yrkesbefolkningen, og stod for halvparten av øyas eksport. Jordbruket er fortsatt en viktig næringsvei spesielt i Nord-Kypros. Mens jordbruket i 2003 stod for knapt 8 prosent av sysselsettingen i sør, var tallet i nord cirka 15 prosent. Bidraget til bruttonasjonalinntekten var samme år henholdsvis 4,3 prosent og 9,5 prosent.

De samme vekster dyrkes i begge deler av øya: bygg, hvete, poteter, vindruer, tobakk, oliven og ikke minst sitrusfrukt (appelsiner, sitroner, grapefrukt). Mesteparten av sitruslundene befant seg per 1974 i nord, og sitrusfrukter er blitt en viktig eksportartikkel fra den tyrkisk-kypriotiske delen. I sør dyrkes særlig grønnsaker og poteter – også for eksport. Omkring 1/5 av åkerjorden er kunstig vannet, men vannmangel er en begrensende faktor for produksjonen; Nord-Kypros har importert vann fra Tyrkia. Husdyrholdet omfatter blant annet sauer og geiter.

Det drives et beskjedent fiske.

Industri

Industriproduksjonen sank etter delingen i 1974, da mye av industrien ble liggende i den tyrkisk-kypriotiske delen. Det var fra 1975 en rask oppbygging av en industrisektor i den gresk-kypriotiske delen, særlig for eksportrettet produksjon av tekstiler og skotøy. I 1990-årene mistet denne industrien mye av sin betydning på grunn av økt konkurranse fra Asia, og farmasøytisk industri ble den ledende industrivirksomhet på Kypros. Videre fremstilles vin og andre jordbruksprodukter, både for hjemmemarkedet og for eksport. I den tyrkisk-kontrollerte delen har industriproduksjonen stagnert, etter raskt vekst i tekstilindustrien i 1980-årene.

Bergverk

Kypros er ganske rikt på mineraler, og har vært kjent siden de eldste tider for sin kobbermalm. Gruvedriften har imidlertid gått sterkt tilbake siden 1974. Det blir utvunnet blant annet kalkstein og sand. Den overveiende del av bergverket skjer i den gresk-kypriotiske del av landet.

Den viktigste energikilden er olje, og i Larnaka finnes det både oljehavn og oljeraffineri. Elektrisitetsforsyningen kommer fra oljebaserte varmekraftverk, men vann- og solenergi utnyttes også. I 2002 ble det besluttet å importere flytende naturgass som delvis erstatning for olje til varmekraftverkene. Planer om rørledning for gass, fra Egypt via Syria, er også utredet.

Utenrikshandel

Nord-Kypros

Nord-Kypros' samhandel er i hovedsak med Tyrkia.

Republikken Kypros

I 2021 hadde Republikken Kypros en eksport på 24,551 milliarder amerikanske dollar, mens importen var på 23,748 milliarder amerikanske dollar. Med dette hadde landet i 2021 et overskudd i handelsbalansen på 0,8 milliarder amerikanske dollar. I tillegg hadde Republikken Kypros inntekter fra turisme og skipsfart.

De viktigste eksportvarene er sitrusfrukter, poteter, farmasøytiske produkter, sement, skip og klær. I 2021 var de fire viktigste eksportmarkedene: India og Hellas (begge 9 prosent), Libya (8 prosent) og Storbritannia (7 prosent).

De viktigste importproduktene er forbruksvarer, olje, brensel, maskineri og transportutstyr. De sju viktigste markedene for import i 2021 var: Hellas (16 prosent), Italia (10 prosent), Tyrkia (8 prosent), Kina, Russland, Tyskland og Storbritannia (alle fire 5 prosent).

Samferdsel

Den gresk-kypriotiske delen av øya har utviklet seg til en senter for maritim handel, med sterk vekst i registrert handelsflåte rundt 1990, da en rekke shippingselskap etablerte seg i landet.

Før delingen i 1974 var Gazimağusa øyas viktigste havneby med 83 prosent av den totale godsmengde. Siden er Larnaka og Lemesós bygd ut til erstatning for Gazimağusa. I tillegg er en ny havn bygd i Pafos.

Jernbaner finnes ikke på Kypros, men veinettet er forholdsvis godt utbygd. De to delene av øya har imidlertid hvert sitt transportsystem, og det er ingen regelmessig forbindelse mellom nord og sør. Med åpningen av den såkalte grønne linjen mellom nord og sør i 2003, ble noen tidligere forbindelser åpnet.

Den internasjonale lufthavnen i Nikosia har vært stengt siden 1974. Nye internasjonale lufthavner er åpnet ved Larnaka og Pafos i den gresk-kypriotiske delen av øya.

Fra slutten av 1990-årene har Republikken Kypros prioritert utviklingen av Kypros som et senter for regional telekommunikasjon, med blant annet satellittkommunikasjon mellom Europa, Midtøsten og Asia. 2003 skjøt Kypros og Hellas i fellesskap opp en telekom-satellitt fra Cape Kennedy, Florida. Incentiver er gitt til etableringer innen IT-sektoren.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg