Sverdfisk, benfiskart i sverdfiskfamilien. I Atlanterhavet blir den opptil 4,9 m og 450 kg, i Stillehavet enda større. Overkjeven og snuten er sterkt forlenget til et flatt, skarpkantet sverd, ca. 1/3 av totallengden. Ungfisk har én lang ryggfinne og én lang gattfinne. Senere forsvinner finnenes midtre del, og det blir to rygg- og to gattfinner, forreste høy, bakre liten. Halefinnen er stor og sigdformet. Ryggen er blåsvart, sidene lysere og buken hvit.

Sverdfisk lever av fisk som den mest jager i havets øvre vannlag, sverdet kan brukes til å svimeslå stimfisk. Den kan også bruke sverdet som støtvåpen med så stor kraft at det gjennomborer plankene i en skutebunn. Sverd er også funnet innleiret i muskulaturen på store bardehval, men hvorfor fisken går til angrep på disse, er ukjent. Sverdfisken er en oseanisk piggfinnefisk med kosmopolitisk utbredelse i varme og tempererte hav. Nesten årviss gjest på norskekysten sør for Trøndelag, men er tatt i nord til Troms.

Sverdfisken er velsmakende og fiskes både pga. kjøttet og som sportsfisk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.