Sverdfisk, benfiskart i sverdfiskfamilien. I Atlanterhavet blir den opptil 4,9 m og 450 kg, i Stillehavet enda større. Overkjeven og snuten er sterkt forlenget til et flatt, skarpkantet sverd, ca. 1/3 av totallengden. Ungfisk har én lang ryggfinne og én lang gattfinne. Senere forsvinner finnenes midtre del, og det blir to rygg- og to gattfinner, forreste høy, bakre liten. Halefinnen er stor og sigdformet. Ryggen er blåsvart, sidene lysere og buken hvit.

Sverdfisk lever av fisk som den mest jager i havets øvre vannlag, sverdet kan brukes til å svimeslå stimfisk. Den kan også bruke sverdet som støtvåpen med så stor kraft at det gjennomborer plankene i en skutebunn. Sverd er også funnet innleiret i muskulaturen på store bardehval, men hvorfor fisken går til angrep på disse, er ukjent. Sverdfisken er en oseanisk piggfinnefisk med kosmopolitisk utbredelse i varme og tempererte hav. Nesten årviss gjest på norskekysten sør for Trøndelag, men er tatt i nord til Troms.

Sverdfisken er velsmakende og fiskes både pga. kjøttet og som sportsfisk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.