Church of England

Church of England er moderkirken i de anglikanske kirkesamfunnene og den største kirken i Storbritannia. Den ble opprettet i 1559. Den kan enkelt karakteriseres som en mellomvei mellom romersk katolisisme og protestantisme.

Den er statskirke i England, men finansierer for det meste sin drift gjennom donasjoner. Staten bidrar bare til en viss grad gjennom bidrag til bygninger.

Anglikanere legger i alminnelighet stor vekt på biskopenes plass i kirken, og har bevart den såkalte apostoliske suksesjon ved at biskopene står i en ubrutt rekkefølge tilbake til apostlene.

Church of England har fra helt fra reformasjonen rommet sterke motsetninger, og gjennom hele dens historie har det vært spenninger mellom en høykirkelig fløy, som i sine ytterliggående representanter nærmer seg den romerske katolisisme (se High Church, anglokatolisisme og Oxfordbevegelsen), og en lavkirkelig, protestantisk fløy.

Spenningene har atskillige ganger ført til at store deler av den anglikanske kirke har brutt ut og gått over til den romersk-katolske kirke, men også til de mange protestantiske frikirker. Church of England omfatter i dag omtrent halvparten av det engelske folket. Det er bare konfirmerte som regnes som medlemmer.

Ved siden av den høykirkelige og den lavkirkelige retning finnes også en bredkirkelig retning som betoner den anglikanske kirkes romslighet og kirkens kulturoppgaver.

Etter en heftig strid mellom tilhengere og motstandere av kvinnelige prester fikk kvinner i 1993 adgang til presteembetet. I 2014 har kirken åpnet for å tilsette kvinnelige biskoper.

Etter langvarige samtaler mellom den anglikanske kirke i Storbritannia og Irland og de lutherske kirkene i Norden og de baltiske land ble det inngått en avtale om felles nattverdfeiring og gjensidig anerkjennelse av hverandres embeter. Dette skjedde i den såkalte Porvoo-erklæringen, som ble godkjent på kirkemøtet for Den norske kirke i 1994.

England er delt i to kirkelige provinser under erkebiskopene av Canterbury og York; den første er den engelske kirkes primas. Legfolk deltar i menighetsråd og er blant annet representert i den administrative og lovgivende General Synod. I de senere år har mange anglikanske menigheter vært under karismatisk påvirkning.

Wales har vært et eget kirkedistrikt siden statskirken ble opphevet i 1920 og de fire walisiske bispedømmene ble atskilt fra provinsen Canterbury. Den anglikanske kirken er inndelt i seks bispedømmer og har en oppslutning i befolkningen på nærmere 100 000.