England - lokale myndigheter

England har et system for lokal styring som har blitt utviklet gjennom flere århundrer og har vært karakterisert som et av de mest stabile politiske systemene i verden. Styreformen har blitt utviklet med respekt og forståelse for kontinuitet og tradisjoner.

England er delt i fire administrasjonsnivåer for lokale myndigheter; regioner, fylker, kommuner og sogn. I tillegg kommer grevskaper som i dag først og fremst fyller historiske og seremonielle funksjoner, men som har lagt føringer for dagens administrative inndeling av landet.

Regioner (regions)

Regioner i England
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Til tross for at England er et forholdsvis lite og homogent land med felles lover og administrasjon samt et godt utbygget transportsystem, har regionale forskjeller oppstått med bakgrunn i geografi og historie. Fysiske barrierer som Penninene og elvemunningene til Humber, Severn og Themsen gjorde det naturlig for ulike grupper å bosette seg i geografisk avgrensede områder. England er delt i til sammen ni regioner: South West, South East, West Midlands, East Midlands, East England, North West, Yorkshire and Humber, North East og Greater London.

Regionene er det øverste nivået for lokale myndigheter, og et forvaltningsnivå mellom staten og fylkene. Regionene ble opprettet i 1994 som regjeringskontorer og brukt av den britiske regjeringen for å utøve regional politikk. Disse regjeringskontorene ble opphevet i 2011 og funksjonene overført til regionale etater, men regionene benyttes fortsatt til statistiske og enkelte administrative oppgaver. Regionene har også vært valgkretser til Europaparlamentet. Med unntak av Greater London er det ikke folkevalgte organer på regionsnivå. Greater London har også direktevalgt ordfører.

Region Største byområde Folketall (2011)
South West Bristol 5 288 935
South East South Hampshire 8 634 750
West Midlands Birmingham 5 601 847
East Midlands Leicester 4 533 222
East England Norwich 5 864 965
North West Manchester 7 052 177
Yorkshire and Humber Leeds 5 283 733
North East Newcastle upon Tyne 2 596 886
Greater London London 8 173 941

Fylker og storbyfylker (county og metropolitan county)

1

Cornwall

2

Plymouth

3

Torbay

4

Devon

5

Somerset

6

Dorset

7

North Somerset

8

Bristol

9

South Gloucestershire

10

Bath and North East Somerset

11

Wiltshire

12

Poole

13

Bornemouth

14

Isle of Wight

15

Southampton

16

Portsmouth

17

Hampshire

18

West Sussex

19

Surrey

20

Brighton and Hove

21

East Sussex

22

Kent

23

Medway

24

Southend-on-Sea

25

Thurrock

26

Berkshire

27

Swindon

28

Gloucestershire

29

Oxfordshire

30

Buckinghamshire

31

Hertfordshire

32

Essex

33

Luton

34

Herefordshire

35

Worcestershire

36

Warwickshire

37

Northamptonshire

38

Milton Keynes

39

Bedford

40

Central Bedfordshire

41

Cambridgeshire

42

Suffolk

43

Shropshire

44

Telford and Wrekin

45

West Midlands

46

Leicestershire

47

Leicestershire

48

Rutland

49

Peterborough

50

Norfolk

51

Staffordshire

52

Stoke-on-Trent

53

Derbyshire

54

Derby

55

Nottinghamshire

56

Nottingham

57

Lincolnshire

58

Cheshire West and Chester

59

Cheshire East

60

Merseyside

61

Halton

62

Warrington

63

Greater Manchester

64

South Yorkshire

65

North Lincolnshire

66

North East Lincolnshire

67

Blackpool

68

Lancashire

69

Blackburn with Darwen

70

West Yorkshire

71

York

72

East Riding of Yorkshire

73

Kingston upon Hull

74

North Yorkshire

75

Cumbria

76

Durham

77

Darlington

78

Middlesbrough

79

Stockton-on-Tees

80

Hartlepool

81

Redcar and Cleveland

82

Tyne and Wear

83

Northumberland

Fylker og storbyfylker i Englnd
Lisens: CC BY NC SA 3.0

I løpet av 1960- og 1970-tallet fant en rekke omorganiseringer av administrasjonen sted. Det begynte med opprettelsen av storbyfylket Stor-London i 1965 og ble videreført i 1974 ved opprettelsene av fylker (county) og storbyfylker (metropolitan county). I 2019 er det 76 fylker og 6 storbyfylker i England. Storbyfylkene er West Midlands, Greater Manchester, Merseyside, South Yorkshire, West Yorkshire og Tyne and Wear.

Storbyfylke Delområder Folketall (2011)
West Midlands Birmingham, Coventry, Dudley, Sandwell, Solihull, Walsall, Wolverhampton 2 897 300
Greater Manchester Bolton, Bury, Manchester, Oldham, Rochdale, Salford, Stockport, Tameside, Trafford, Wigan 2 798 800
Merseyside Knowsley, Liverpool, Sefton, St Helens, Wirral 1 416 800
South Yorkshire Barnsely, Doncaster, Rotherham, Sheffield 1 393 400
West Yorkshire Bradford, Calderdale, Kirklees, Leeds, Wakefield 2 307 000
Tyne and Wear Gateshead, Newcastle upon Tyne, North Tyneside, South Tyneside, Sunderland 1 129 500

Fylkene administreres av et fylkesting, mens storbyfylkene administreres av et storbyråd. Disse har vanligvis ansvaret for samfunnsplanlegging, utdanning, nødetater, transport og sosiale tjenester. Greater Manchester har direktevalg på ordføreren.

Kommuner og bykommuner (district og borough)

Kommunestrukturen i England er ikke ensartet, men består av storbykommuner, London-bydeler, kommuner og samvirkemyndigheter. På dette forvaltningsnivået er det i 2019 tilsammen 317 enheter fordelt på 36 storbykommuner, 32 London-bydeler, 192 kommuner og 55 samvirkemyndigheter. I tillegg kommer City of London og Isles of Scilly som er fylkeskommuner.

Kommunene har ansvaret for oppgaver som utdannelse, transport, samfunnsplanlegging og regulering, helsevesen, nødetater, biblioteker, avfall og gjenvinning. Storbykommunene har vanligvis et noe mindre ansvarsområde, med oppgaver som avfall og gjenvinning, skatteinnkreving, boligbygging og -planlegging.

Sogn (civil parish)

Et sogn er den minste eller det laveste nivået av myndigheter, og finnes vanligvis i en landsby eller liten by. Sognene har sine røtter i de kirkelige sogn som historisk har spilt en rolle i både sivil og kirkelig forvaltning. Formelt ble de adskilt på 1800-tallet og har i dag ingen forbindelse ut over ofte samme geografiske avgrensning. Sognene varierer i størrelse, fra små landsbyer med knapt hundre innbyggere til store byer med flere titusener. Sognet er gitt generell kompetanseevne og kan gi forskrifter innenfor lokale forhold, rettigheter og plikter, og er høringsinstans i planprosesser. Sognet kan også utføre oppgaver som opprettelse og vedlikehold av parker, gatebelysning, gangveier, trafikkregulering, støtte til frivillig arbeid og kriminalitetsforebyggende tiltak. Det er 10 449 sogn i England i 2015.

Samvirkemyndigheter (unitary authority)

Samvirkemyndigheter ble opprettet fra 1990-tallet og fram til 2009 og er en felles myndighet eller administrasjonsenhet for storbyer med tilstøtende omegnskommuner. Det er en organisasjonsform uten tilsvarende funksjon i Norge eller med et godt norsk ord, men er en samarbeidsform som utfører offentlige oppgaver. Storbyen og omegnskommunene er selvstendige enheter, mens fylkeskommunale funksjoner som storbyfylket, bykommunen eller kommunen ellers er ansvarlig for, utføres i fellesskap. Det er 56 samvirkemyndigheter i England i 2019.

Grevskap (shire)

Grevskapene oppsto i angelsaksisk tid der en greve ble satt til å administrere de enkelte områdene og besto som geografiske, kulturelle og administrative enheter i omlag tusen år. Grevskapene hadde gjerne en by som ga navn til grevskapet; for eksempel Cambridge/Cambridgeshire og Leicester/Leicestershire.

Den industrielle revolusjon medførte en betydelig urbanisering av England og skapte en økende forskjell mellom grevskapsgrensene og bosettingsmønstrene. I 1888 ble grevskapenes administrative funksjoner endret samtidig med at grensene ble justert for å opprette nye, administrative fylker. Ytterligere reformer ble gjennomført på 1960- og 1970-tallet og i løpet av 1990-tallet medførte en omlegging av lokalstyret til reduserte oppgaver for grevskapene og fylkene og bykommuner sentrert rundt de største byene ble opprettet.

Grevskapene har i dag først og fremst funksjon som viktige identitetsfaktorer. Det finnes tre ulike typer grevskap; administrativt, historisk og seremonielt. De geografiske grensene for de respektive grevskapstypene er til en viss grad identiske, men ikke alltid. Utgangspunktet for grensene er de administrative grevskapene, men i mange tilfeller er de seremonielle grevskapene større enn de administrative.

Historiske grevskap

Historisk sett har fylket eller grevskapet vært den viktigste underavdelingen i England for politiske, administrative, rettslige og kulturelle formål. Før den normanniske erobringen i 1066 i slaget ved Hastings var den viktigste myndigheten fylket, ledet av en oldermann med opprinnelse fra de angelsaksiske kongedømmene i tidlig middelalder. Etter 1100-tallet ble funksjonene overtatt av en fogd eller sheriff, utnevnt av kongen. På 1300-tallet hadde det utviklet seg en fylkesdomstol sammensatt av flere fredsdommere for å hjelpe fogden med å administrere fylket. Gjennom de påfølgende århundrene ble fredsdommerne utnevnt av kronen gradvis de viktigste administratorene for grevskapet.

Systemet ble utilstrekkelig da valgretten på 1800-tallet ble utvidet, byene vokste kraftig på grunn av den industrielle revolusjon og myndighetenes tjenestetilbud ble utvidet. For å kompensere for et udemokratiske system ble det i 1888 opprettet fylkesting der lokalt valgte medlemmer overtok lovgivende og utøvende verv fra fogdene, samtidig som det ble opprettet administrative grevskap.

Både England, Nord-Irland, Skottland og Wales er delt inn i historiske grevskap. England har 39 historiske grevskap som er uten administrativ funksjon i dag, men som fortsatt har betydning for lokal identitet. Kulturinstitusjoner og idrettsforeninger er ofte organisert gjennom det historiske grevskapet.

Administrative grevskap

Et administrativt grevskap er en forvaltningsenhet tilsvarende fylke som ble innført i England og Wales i 1888, og ble kalt administrative grevskap for å skille dem fra de seremonielle. I stor grad var de administrative grevskapene basert på de historiske, men hadde i noen tilfeller andre geografiske grenser. Ordningen ble opphevet i 1974 og erstattet av fylker og storbyfylker.

Seremonielle grevskap

Et seremonielt grevskap er et område som får utnevnt en stattholder, som er en personlig representant for den britiske monark med oppgave å møte og tilrettelegge for kongefamiliens medlemmer som er på besøk i grevskapet. England er delt inn i 48 seremonielle grevskap i 2019.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg