Skottlands geologi

Skottland er den nordlige delen av Storbritannia, samt øyene i vest og nord, blant annet Hebridene (engelsk The Hebrides), Orknøyene (engelsk Orkney Islands) og Shetlandsøyene (engelsk Shetland Islands).

Geologiske regioner

Geologisk kan Skottland deles i tre regioner:

Det skotske høyland

Det skotske høyland er en geologisk provins nord og vest for Highland-forkastningen, som går fra Arran til Stonehaven. Provinsen faller omtrent sammen med Highland. Denne nordvestlige del av Skottland er et fjellandskap som vesentlig består av eldre bergarter fra kambrium og prekambrium. Området ble hevet under den kaledonske fjellkjedefolding. Dette underlaget har vulkanske intrusjoner av yngre alder, som danner fjellmassiver som Cairngorms og Skye Cuillins.

Fjellene er gjennomskåret av Great Glen-forkastningen. De høyeste områdene på de britiske øyer finnes her, slik som Ben Nevis med høyeste topp på 1344 moh.

Lowlands

Central Lowlands, er en riftdal som består av paleozoiske bergarter.

Southern Uplands

Southern Uplands, er et fjellområde som består av gråvakke fra silurtiden.

De skotske øyer

Utenfor nordvestkysten av Skottland ligger over 790 øyer delt i fire hovedgrupper: Shetland, Orknøyene og Hebridene, som er videre inndelt i Indre Hebridene og Ytre Hebridene.

Øyene har fjellandskap som består av bergarter fra kambrium og prekambrium, som ble hevet under den senere kaledonske fjellkjedefolding. Shetland er den nordlige utpost av den kaledonske fjellkjedefolding der det finnes blotninger av metamorfe bergarter fra Lewisian, Dalriadan og Moine-tiden, med tilsvarende historier som sine ekvivalenter på det skotske fastlandet. Tilsvarende er det også Old Red-Sandstone avsetninger og granitt intrusjoner. Den mest unike blotning er en ultrabasisk ofiolitt, peridotitt og gabbroUnst og Fetlar, som er rester etter Iapetus-havbunn.

Mye av Shetlands økonomi er avhengig av de oljeførende sedimentene i havområdene utenfor.

Hebridenes arkipelag av St. Kilda består av tertiære vulkanske granitt- og gabbro-bergarter, som er sterkt forvitret. Disse øyene representerer rester etter en gammel, utslukket ringvulkan som sto på et havbunnsplatå omtrent 40 meter under havnivå.

10 største skotske øyer etter utstrekning

  • Lewis and Harris, 2206 kvadratkilometer
  • Mainland Shetland, 1002 kvadratkilometer
  • Mull, 878 kvadratkilometer
  • South Uist, 745 kvadratkilometer
  • Islay, 619 kvadratkilometer
  • Mainland Orknøyene, 583 kvadratkilometer
  • Arran, 432 kvadratkilometer
  • Jura, 337 kvadratkilometer
  • Yell, 212 kvadratkilometer
  • Hoy, 479 kvadratkilometer

10 største skotske øyer etter høyde

  • Mull, 966 meter over havet
  • Arran, 874 meter over havet
  • Rum, 812 meter over havet
  • Lewis and Harris, 799 meter over havet
  • Jura, 785 meter over havet
  • Uists/Benbecula, 620 meter over havet
  • Islay, 491 meter over havet
  • Hoy, 479 meter over havet
  • Mainland Shetland, 450 meter over havet
  • Scarba, 449 meter over havet

10 største skotske øyer etter folketall (2011)

  • Lewis and Harris, 21 031 innbyggere
  • Mainland Shetland, 18 765 innbyggere
  • Mainland Orknøyene, 17 162 innbyggere
  • Skye, 10 008 innbyggere
  • Bute, 6498 innbyggere
  • Arran, 4639 innbyggere
  • Islay, 3228 innbyggere
  • Mull, 2800 innbyggere
  • South Uist, 1754 innbyggere
  • Great Cumbrae, 1376 innbyggere

Historisk oversikt

De eldste bergarter i Skottland er de eldste i Europa og blant de eldste bergarter i verden. Grunnfjellet ble dannet for opptil 3000 millioner år siden. Bergartene består av gneis som finnes vest for Moine Thrust på fastlandet, i Ytre Hebridene og på øyene Coll og Tiree.

Senere, i prekambrium og i kambriumtiden, ble tykke lag av sand, kalk, slam og lava avsatt i det skotske høylandet (Dalradian-seriene). I ordoviciumtiden ble grunnmarine skifre avsatt langs kanten av Iapetushavet. Skifrene finnes i Midland Valley, blant annet Ballantrae-komplekset nær Girvan.

Silur

I silurtiden foregikk forkastningsaktivitet da Skottland fikk sine nåværende landformer. Forkastningene er Highland-forkastningen, Great Glen-forkastningen, Southern Uplands-forkastningen og Iapetus-suturen. Skottland ble hevet under kollisjonen mellom det baltiske skjold og Avalonia. Hoveddelen av fjellene består av gråvakke som er erosjonsmateriale fra fjellene. Vulkansk aktivitet foregikk på det meste av Skottland, og granitt finnes blant annet i Cairngorms.

Devon

I devontiden var Skottland del av Old Red-kontinentet. Området ble hevet og erodert slik at sedimenter ble transportert ut i innsjøer som for eksempel Orcadiansjøen. Opptil 11 000 meter tykke sandsteinslag finnes i Moray Firth-bassenget, på Orkney Islands og langs sørlige grense til Highland Boundary Fault.

Vulkanske bergarter finnes i Cheviot Hills, Ochil Hills, Sidlaw Hills, deler av Pentland Hills og Scurdie Ness på Angus-kysten.

Karbon og perm

I karbontiden ble det dannet kull, karbonat og svartskifer. Vulkanske bergarter finnes i klippene Arthur's Seat og Salisbury Crags i Edinburgh og de nærliggende Bathgate Hills.

Rød sandstein fra permtiden er funnet i sørvestlige del av Skottland på øya Arran og på Moray-kysten. Sanden ble vindavsatt i ørkenområder.

Tiras og jura

Sandstein fra triastiden finnes nær Dumfries, Elgin og Isle of Arran. Sanden ble avsatt av flomelver.

I juratiden ble Skottland hevet mens bassengene sank inn. Sedimenter finnes på kysten av Sutherland nær Golspie og på Raasay og Eigg. Tykke sedimentlag i Nordsjøen gav grunnlag for dagens petroleumsvirksomhet.Tykke karbonatlag ble dannet i krittiden, som lokalt finnes på vestkysten som Loch Aline i Morvern.

Tertiær og kvartær

I begynnelsen av tertiærtiden ble det dannet vulkanske øyer vest for Skottland, som Skye og Small Isles i Indre Hebridene, St. Kilda i Ytre Hebridene, Arran og Ailsa Craig i Firth of Clyde, og ved Ardnamurchan.

I kvartærtiden var Skottland dekket av is i lange perioder. Landskapet ble erodert og fikk U-daler. Etter siste istid for 12 000 år siden ble det dannet torv, innsjøer og strandlinjer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg