East Anglia, det østligste av de større historiske landskap i England, består av grevskapene Norfolk, Suffolk og deler av Cambridgeshire og Essex. Fruktbart jordbruksland som tidligere for en stor del lå under havets overflate, men ble drenert med nederlandsk hjelp på 1600-tallet. Viktigste by er Norwich, med bl.a. University of East Anglia.

Landskapet har vært bebodd i flere tusen år. Colchester er Englands eldste kjente by, og spilte en rolle allerede før romerne kom til landet. Etter Boadiceas mislykkede oppstand 61 e.Kr. ble East Anglia lagt under den romerske provins Britannia. Hovedbyen var Venta Icenorum (nåværende Caistor-by-Norwich). Fra begynnelsen av 600-tallet kjennes navnene på kongene i East Anglia, som bestod som rike under det meste av den angelsaksiske perioden. Gravfunnet fra Sutton Hoo vitner om høy kultur og stor rikdom i denne tiden, og kong Raedwald (død ca. 625) hersket over de øvrige angelsaksiske kongerikene. Senere kom landet under Mercia og ble erobret av vikingene, men ble fra 917 del av det forente angelsaksiske England. I middelalderen var East Anglia kjent for sin ullproduksjon, og fra 1300-tallet til 1700-tallet var Norwich den fremste tekstilby i landet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.