Tyrannosaurus
Rovdinosauren Tyrannosaurus rex levde mot slutten av kritt-tiden. Dette skjelettet er utstilt i Carnegie Museum of Natural History, Pittsburgh, USA.
Av /Wikimedia Commons.
Lisens: CC BY SA 3.0

Kritt er en periode i geologisk tidsregning som omfatter tiden for om lag 145–66 millioner år tilbake, det vil si i yngste del av den mesozoiske æraen.

Faktaboks

Etymologi
etter bergarten kritt
Også kjent som
kritt-tiden

Dyrelivet på landjorda var blant annet preget av dinosaurer. Ved slutten av kritt fant den dramatiske kritt/paleogen-utryddelsen sted.

Plassering i geologisk tidsregning

Ekofisk-komplekset, 2016
I petroleumsfeltet Ekofisk i Nordsjøen er kritt-kalksteinen fra kritt-tiden en viktig reservoarbergart for olje og gass.
Av .

Perioden kan deles inn i to epoker:

  • undre kritt som varte fra 145 til 100 millioner år fvt
  • øvre kritt som varte fra 100 til 66 millioner år fvt

Kritt etterfølges av paleogen. Med sine vel 80 millioner år er kritt den lengste geologiske perioden i fanerozoisk tid (det vil si etter begynnelsen av kambrium).

Klima

Klimaet var varmt, uten permanent isdekke noe sted på Jorden og kanskje med vanntemperaturer på omkring 17 °C ved polene. De nordlige landmassene beveget seg imidlertid nordover, og mot slutten av perioden og inn i paleogen ble det en jevn senkning av temperaturen.

Kontinenter og bergarter

Rocky Mountains. Fjellkjedefoldningen som dannet Rocky Mountains startet mot slutten av kritt. Bildet er fra Glacier National Park i delstaten Montana, USA.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Bergartene som ble dannet i krittperioden utgjør krittsystemet. Ved begynnelsen av kritt-perioden var Sør-Amerika fremdeles forbundet med vestkysten av Afrika, og Australia var knyttet sammen med Antarktis. Kontinentaldriften gjorde at Nord-Amerika hadde begynt å rive seg løs fra Afrika, men hang fremdeles sammen med Vest-Europa. Østover fra Spania mot Sørøst-Asia strakte det dype Tethyshavet seg.

I tidlig kritt begynte havet å trenge langt inn over landområdene, og det ble dannet marine avleiringer av samme slag som under den foregående juraperioden. Kalkstein og marin leir- og slamstein fra tidlig-kritt finnes over det nordlige Sentral-Europa, middelhavsområdet og et belte rundt Stillehavet. I sen kritt fortsatte havet å trenge inn over landområdene, og nådde en større utbredelse enn noen gang tidligere i mesozoikum. Den viktigste avleiringen i denne epoken var krittslam, som man finner igjen som tykke kritt-kalksteiner eller skrivekritt over store deler av Vest-Europa, østre Russland, nordsiden av Mexico-gulfen i USA og vestre Australia. Mot slutten av perioden trakk havet seg igjen tilbake fra kontinentene.

I sen kritt og inn i paleogen satte den laramidske fjellkjedefoldningen inn i Nord-Amerika, der Rocky Mountains ble dannet. Tilsvarende bevegelser på den vestlige halvkule lukket Tethyshavet. Dette førte til at den afrikanske platen kolliderte med den eurasiske og dermed ble til den første begynnelsen av den alpine fjellkjedefoldningen med dannelsen av Alpene.

Kritt i Norge

I Norge finnes bergarter fra kritt på Svalbard og i et jura/kritt-felt på Andøya i Vesterålen, mens de på kontinentalsokkelen dekker et stort område. Det dreier seg særlig om skifer og sandstein, og under Nordsjøen også kritt-kalkstein. Kritt-kalksteinen fra sen kritt og tidlig paleogen har særlig betydning i Ekofisk-området, hvor den er en viktig reservoarbergart for olje og gass.

Plante- og dyreliv

Mosasaurus

Mosasaurer var store marine reptiler som levde i sein kritt-tid.

Mosasaurus
Av /iStock.

I havet var det i kritt et yrende liv med bløtdyr som ammonitter, belemnitter, brachiopoder, muslinger og pigghuder. En stor gruppe benfisk var i rivende utvikling, og svaneøgler, skilpadder og krokodiller utviklet seg gjennom hele perioden. Fiskeøglene hadde vid utbredelse tidlig i kritt, men døde ut for mellom 90 og 100 millioner år siden. I siste del av kritt-tiden utviklet mosasaurene seg raskt til store former og fantes over hele verden.

På land utviklet de moderne blomsterplantene (angiospermene) seg ved slutten av perioden og forandret økosystemene, og samtidig med dem pollinerende insekter. De viktigste dyra i landøkosystemene var dinosaurene på landjorda (blant annet Tyrannosaurus rex) og flyveøgler i lufta, mens pattedyr og fugler utgjorde et mer beskjedent innslag.

I slutten av perioden var det en masseutryddelse der ammonittene, belemnittene, de fleste dinosaurene, svaneøglene, mosasaurene og mange andre dyr og planter døde ut som følge av kollisjon med en asteroide og store miljøendringer. Se kritt/paleogen-utryddelsen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg