Kritt er en geologisk periode og et tidsavsnitt som ligger 146–66 millioner år tilbake, det vil si i yngste del av den mesozoiske æraen. Den kan deles inn i to epoker: tidlig- og sen-kritt med alder henholdsvis 146–100 og 100–66 millioner år. Perioden etterfølges av tertiær. Med sine 80 millioner år er kritt den lengste geologiske perioden i fanerozoisk tid (det vil si etter begynnelsen av kambrium).

Klimaet var varmt, uten permanent isdekke noe sted på Jorden og kanskje med vanntemperaturer på omkring 17 °C ved polene. De nordlige landmassene beveget seg imidlertid nordover, og mot slutten av perioden og inn i tertiær ble det en jevn senkning av temperaturen.

Sør-Amerika var ved begynnelsen av perioden fremdeles forbundet med vestkysten av Afrika, og Australia var knyttet sammen med Antarktis. Nord-Amerika hadde begynt å rive seg løs fra Afrika, men hang fremdeles sammen med Vest-Europa. Østover fra Spania mot Sørøst-Asia strakte det seg et dypt verdenshav, Tethyshavet, som skrumpet inn i løpet av perioden.

I tidlig-kritt begynte havet å trenge langt inn over landområdene, og det ble dannet marine avleiringer av samme slag som under den foregående juraperioden. Kalkstein og marin leir- og slamstein fra tidlig-kritt finnes over det nordlige Sentral-Europa, middelhavsområdet og et belte rundt Stillehavet. Fra nordvestre Europa er det også kjent ikke-marine avleiringer.

I sen-kritt fortsatte havet å trenge inn over landområdene, og nådde en større utbredelse enn noen gang tidligere i mesozoikum. Den viktigste avleiringen i denne epoken var krittslam, som man finner igjen som tykke kritt-kalksteiner eller skrivekritt over store deler av Vest-Europa, østre Russland, nordsiden av Mexico-gulfen i USA og vestre Australia. Mot slutten av perioden trakk havet seg igjen tilbake fra kontinentene.

Bergartene som ble dannet i krittperioden utgjør krittsystemet. I Norge finnes bergarter fra kritt på Svalbard og i et jura/kritt-felt på Andøya i Vesterålen, mens de på kontinentalsokkelen dekker et stort område. Det dreier seg særlig om skifer og sandstein, og under Nordsjøen også kritt-kalkstein. Kritt-kalksteinen fra sen-kritt/tidlig-tertiær har særlig betydning i Ekofisk-området, hvor den er en viktig reservoarbergart for olje og gass.

I sen-kritt og inn i tidlig tertiær satte den laramidske fjellkjedefoldningen inn i Nord-Amerika, der Rocky Mountains ble stuvet opp. Tilsvarende bevegelser på den vestlige halvkule lukket Tethyshavet. Dette førte til at den afrikanske platen kolliderte med den eurasiske og dermed ble til den første begynnelsen av den alpine fjellkjedefoldningen med dannelsen av Alpene.

I havet var det i kritt et yrende liv med marine bløtdyr som ammonitter, belemnitter, brachiopoder, muslinger og pigghuder. Av vertebrater hadde man benfisk i rivende utvikling, mens marine reptiler som plesiosaurer og ichthyosaurer fortsatte å trives. Mosasaurene utviklet seg raskt til store former og fikk en vid utbredelse.

På land utviklet de moderne blomsterplantene (angiospermene) seg henimot dominans ved slutten av perioden, og samtidig med dem bier og mange andre insekter. Pattedyr og fugler utgjorde ennå et beskjedent innslag, mens flyveøgler (pterosaurer) utviklet seg med store former og dinosaurene fremdeles stod på høyden.

I slutten av perioden døde ammonittene, belemnittene, dinosaurene og en rekke andre dyr og planter plutselig ut. Årsaken er ikke kjent, men det har vært foreslått klimaforandringer, store vulkanske utbrudd og i senere tid også et stort nedslag av en komet eller asteroide som forgiftet atmosfæren. Se kritt/tertiærkatastrofen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.