stinkdyr

Skunker. Stripeskunk. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Skunker av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse
Stinkdyr kan når de blir skremt eller angrepet, sprøyte ut en illeluktende væske fra analkjertlene sine i en fin stråle mot en motstander.
Stinkdyr av . CC BY SA 2.0

Stinkdyr, også kalt skunker, er en familie av rovdyr. Familien omfatter tre slekter med til sammen ni arter.

Faktaboks

Uttale
skoŋk; eng. utt. skʌŋk
Etymologi
engelsk, fra algonkin segankw
Også kjent som

Mephitidae

Stinkdyr kan sprøyte ut en illeluktende væske når de blir skremt eller angrepet.

Beskrivelse

I kroppsbygning er stinkdyret nærmest en mellomting mellom røyskatt og grevling. De har en lang og busket hale og som regel iøynefallende svarte og hvite fargetegninger. Kroppsvekt varierer fra 0,5–2 kg.

De kan, når de blir skremt eller angrepet, sprøyte ut en illeluktende væske fra analkjertlene sine i en fin stråle mot en motstander, hvilket har gitt dem navnet stinkdyr. Strålen kan ha en rekkevidde på 4–7 m, med en brukbar presisjon på opptil 2 m. Strålen rettes mot motstanderens ansikt og forårsaker intens irritasjon. Treffer den øynene kan den forårsake midlertidig blindhet.

Levevis

Skunkene er overveiende kjøttetere. Insekter og små pattedyr er viktigste byttedyr. De forekommer i mange ulike biotoper.

Utbredelse og systematikk

Stinkdyrene er utbredt i Nord-, Mellom- og Sør-Amerika. I Nord-Amerika forekommer stripeskunk og hetteskunk, Mephitis macroura, som i store deler av USA er de viktigste bærere av rabies.

Ellers finnes fem arter av tryneskunker (Conepatus) og to arter flekkskunker (Spilogale).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg