Enrico Fermi

Av Fermis store vitenskapelige produksjon er det en rekke arbeider som hver for seg har gjort ham verdenskjent. Fermi-Dirac-statistikken (1926) er en generalisering av pauliprinsippet, som uttaler at to elektroner i samme atom kan ikke ha samme energi og spinn. Uavhengig av Fermi hadde Paul Dirac omtrent samtidig fremsatt en tilsvarende teori. Dette har gitt opphav til betegnelsen, mens de partiklene som teorien gjelder for (partikler med halvtallig spinn), etter Fermi kalles fermioner.

I 1933 fremsatte Fermi en teori for beta-henfall (desintegrasjon), der han behandlet denne som en analog prosess til utsendelse av elektromagnetisk stråling. Ved hjelp av denne teorien kunne han både forklare prosessen og slutte seg til egenskaper ved nøytrinoet. Nøytrinoets eksistens va tidligere postulert av Wolfgang Pauli, men man klarte ikke å påvise det direkte før i 1953.

I mars 1934, umiddelbart etter at han hadde hørt om Irène Joliot-Curies fremstilling av radioaktive stoffer ved hjelp av alfastråler, satte Fermi i gang tilsvarende forsøk med nøytroner. Han undersøkte i løpet av kort tid 63 grunnstoffer og påviste eksistensen av 37 nye radioaktive nuklider. Blant annet bombarderte han uran og frembrakte, uten at han på det tidspunkt visste det, de første kunstige fisjoner.

Fermis metode er siden blitt den mest anvendte for produksjon av radioaktive kjerner. Det var for dette arbeidet han ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 1938.

Etter at fisjonsprosessen var blitt kjent i 1939, begynte Fermi å arbeide med konstruksjon av kjernereaktorer for å nyttiggjøre den nye energikilden, og han hadde en vesentlig del av æren for den første reaktoren, som kom i gang i 1942. Fermi var også en av de vitenskapsmennene som sammen med Albert Einstein henvendte seg til president Roosevelt ved det historiske brevet som ledet til utviklingen av den kjernefysiske bomben, og han var siden meget engasjert i arbeidet med bomben.

Etter andre verdenskrig gjorde Fermi seg vesentlig bemerket ved arbeider innen høyenergifysikk. Han er en av de få fysikerne på 1900-tallet som gjorde seg bemerket både som eksperimentalfysiker og som teoretiker. Ved siden av sine vitenskapelige avhandlinger utgav han også en rekke vel ansette lærebøker.

• Nobelstiftelsens nettsider om Enrico Fermi