Enrico Fermi, italiensk-amerikansk fysiker, professor i teoretisk fysikk ved universitetet i Roma 1927–38. 1939–45 professor i fysikk ved Columbia University i USA og fra 1945 til sin død professor ved universitetet i Chicago, hvor han var knyttet til instituttet for kjernefysikk, som fra 1955 er kalt The Enrico Fermi Institute for Nuclear Studies. Av Fermis store vitenskapelige produksjon er det en rekke arbeider som hver for seg har gjort ham verdenskjent. Fermi-Dirac-statistikken (1926) er en generalisering av Paulis utelukkelsesprinsipp, som uttaler at to elektroner i samme atom kan ikke ha samme energi og spinn. Uavhengig av Fermi hadde Dirac omtrent samtidig fremsatt en tilsvarende teori. Dette har gitt opphav til betegnelsen, mens partikler som teorien gjelder for (partikler med halvtallig spinn), etter Fermi kalles fermioner.I 1933 fremsatte Fermi en teori for beta-henfall (desintegrasjon), der han behandlet denne som en analog prosess til utsendelse av elektromagnetisk stråling. Ved hjelp av denne teorien kunne han både forklare prosessen og slutte seg til egenskaper ved nøytrinoet, hvis eksistens tidligere var postulert av Pauli, men som man ikke klarte å påvise direkte før 1953.

I mars 1934, umiddelbart etter at han hadde hørt om Joliot-Curies fremstilling av radioaktive stoffer ved hjelp av alfastråler, satte Fermi i gang tilsvarende forsøk med nøytroner. Han undersøkte i løpet av kort tid 63 grunnstoffer og påviste eksistensen av 37 nye radioaktive nuklider. Blant annet bombarderte han uran og frembrakte, uten at han på det tidspunkt visste det, de første kunstige fisjoner. Fermis metode er siden blitt den mest anvendte for produksjon av radioaktive kjerner. Det var for dette arbeid han 1938 ble tildelt Nobelprisen i fysikk.

Etter at fisjonsprosessen var blitt kjent 1939, begynte Fermi å arbeide med konstruksjon av kjernereaktorer for å nyttiggjøre den nye energikilden, og han hadde en vesentlig del av æren for den første reaktoren, som kom i gang 1942. Fermi var også en av de vitenskapsmenn som sammen med Einstein henvendte seg til president Roosevelt ved det historiske brevet som ledet til utviklingen av den kjernefysiske bomben, og han var siden meget engasjert i arbeidet med bomben.

Etter den annen verdenskrig gjorde han seg vesentlig bemerket ved arbeider innen høyenergifysikk. Fermi er en av de få fysikere på 1900-tallet som har gjort seg bemerket både som eksperimentalfysiker og som teoretiker. Ved siden av sine vitenskapelige avhandlinger utgav han også en rekke vel ansette lærebøker.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.