New Orleans-jazz

Louis Armstrong var en av de mest kjente utøverne av New Orleans-jazz.
Louis Armstrong av . Falt i det fri (Public domain)

New Orleans-jazz, jazzstil med opprinnelse i byen New Orleans i USA. Her oppstod tidlig på 1900-tallet en egen form for improvisert rytmisk musikk, brukt både til gateparader og dans, med innslag blant annet fra ragtime, blues og marsjmusikk. Etter hvert utkrystalliserte det seg en bestemt instrumentering, med trompet til melodiføring, trombone til utfylling i lavt register, og klarinett til utsmykning i et bredt register, samt en rytmeseksjon bestående av banjo, tuba og trommer, etter hvert ofte piano eller gitar istedenfor banjo, og kontrabass istedenfor tuba.

Faktaboks

Uttale
nju: å:lˈi:nz-

Den første berømte New Orleans-musiker var kornettisten Buddy Bolden; hans musikk vet man imidlertid lite om. Blant de mer kjente tidlige utøvere var trombonisten Kid Ory, trompeteren Joe «King» Oliver, og etter hvert Louis Armstrong. Denne musikkformen hadde sin første storhetstid i 1920-årene, og fikk så ny popularitet omkring 1940, blant annet med gjenoppdagelsen av eldre musikere som trompeteren Bunk Johnson og klarinettisten George Lewis. Denne New Orleans-«revival» spredte seg over hele verden, og kom til Norge i 1949 med dannelsen av The Dixie Serenaders.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg