Indiana

Indiana, forkortet IN og Ind. (kalt The Hoosier State, forklart som avledet av Who's yere?, 'Hvem er du?'; tidl. vanlig måte å hilse fremmede på; tolkningen er usikker), delstat i USA, mellom Lake Michigan i nord og Ohio River i sør, grenser i nord mot Michigan, i øst mot Ohio, i sør mot Kentucky og i vest mot Illinois; 94 328 km² med 6 345 300 innb. (2007). Hovedstad: Indianapolis.

Størstedelen av Indiana er et bølget sletteland, som skråner jevnt mot sørvest. Store sanddyner kranser bredden av Lake Michigan. I nord finnes et stort antall småsjøer. Langs Ohio River er det en del lave fjell og bratte skrenter. Her er delstatens høyeste punkt, 392 moh. Berggrunnen består av flattliggende lag, i sør av kalkstein med mange huler. Wabash River renner gjennom Indiana og danner vestgrensen mot Illinois før den renner ut i Ohio River, som markerer Indianas sørgrense. Andre viktige elver er White River og Blue River. Klimaet er kontinentalt, men uten ekstreme temperaturer.

Befolkningstilveksten 1980–90 var kun 1 %, noe som var langt lavere enn landsgjennomsnittet (ca. 10 %). Som flere av nabostatene har Indiana hatt et betydelig utflyttingsoverskudd. Etter 1990 har folkemengden økt kraftigere og i perioden 1990–2000 vokste befolkningen med 9,7 % (landsgjennomsnittet, 5,6 %). I 2000 var 87,5 % av befolkningen hvite, hvorav mesteparten av britisk, irsk og tysk avstamning; 8,4 % var svarte og 3,5 % spansktalende. I industribyen Gary er ca. 70 % svarte, i East Chicago 30 % og Indianapolis 20 %. Etniske grupper fra Sør- og Øst-Europa finner man særlig i industribyene i nord, f.eks. South Bend. Mer enn ²/₃ av Indianas befolkning som står i et kirkesamfunn, er protestanter, langt over det nasjonale gjennomsnittet. Politisk er delstaten dominert av republikanerne.

De største byene er: hovedstaden Indianapolis (795 400 innb. 20073, (metropolitan area) 1 901 100 innb. 2007), Fort Wayne (251 200 innb. 2007, (metropolitan area) 410 100 innb. 2007), Evansville (116 200 innb. 2007, Evansville–Henderson (metropolitan area) 349 700 innb. 2007) og Gary (96 400 innb. 2007).

Da de første franske pelsjegere kom til området på 1600-tallet, var det bebodd av indianere av det algonkinske miami-forbundet. Etter 1700 bygde franskmennene flere fort for å beskytte ruten til Mississippi, det første ved Lafayette i 1717. 1731–32 bygde franskmennene en handelsstasjon ved Fort Vincennes, en av de første permanente hvite bosetninger vest for Appalachene. Frankrike avstod området til Storbritannia 1763, og under uavhengighetskrigen ble britene utsatt for angrep fra amerikanske tropper under ledelse av general George R. Clark. Ved Paris-freden 1783 kom landet under USA. 1787 ble det en del av Northwest Territory, 1800 organisert som Indiana-territoriet, som også omfattet Illinois, Wisconsin, Michigan og deler av Minnesota. Opptatt i unionen som 19. stat i 1816. Gjennom en rekke kriger ble indianerne fordrevet, bl.a. i slaget ved Tippecanoe 1811, der general og senere president Harrison slo indianerne under shawnee-høvdingen Tecumseh. Området ble deretter åpnet for nybyggere. Folketallet steg fra 25 000 i 1810, til 685 000 i 1840, 1 680 000 i 1870 og 2 515 000 i 1900.

Indiana velger to senatorer og ni representanter til Kongressen. Statens eget senat har 50 medlemmer, representanthuset 100 medlemmer.

• Offisiell informasjon (U.S. Census Bureau)

• Næringsliv