Chicago-jazz er en jazz-stil som oppstod i Chicago mot slutten av 1920-årene. Stilen ble skapt av unge, hvite utøvere som kopierte de svarte musikerne fra New Orleans som på denne tiden spilte i Chicago, i første rekke King Oliver, Louis Armstrong og Earl Hines. Mange av disse «Chicago-musikerne» kom fra byens Austin High School, for eksempel kornettisten Jimmy McPartland, klarinettisten Frank Teschemacher og saksofonisten Bud Freeman.
Faktaboks
- Uttale
- ʃikˈa:gou-
Stilen var altså basert på New Orleans-jazzen, men inneholdt mer solospill på bekostning av ensemblespill, og man brukte også i stor utstrekning saksofoner, noe som var svært sjeldent i New Orleans-stilen. Flere av disse musikerne ble stjerner innen den kommende swingstilen (Benny Goodman, Gene Krupa), mens andre ble en del av den gruppen av musikere som, med gitaristen Eddie Condon som drivkraft, holdt Chicago-stilen levende.
.jpg){kind=link}
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.