Theodore Dreiser

Gyldendal Norsk Forlag. begrenset

Theodore Dreiser, en av de første betydelige amerikanske forfattere fra et ikke-angelsaksisk immigrantmiljø. Faren var tysk innvandrer. Dreiser fikk en mangelfull skolegang, men leste mye på egen hånd. Særlig gjorde Thomas Huxley og Herbert Spencers verker et dypt inntrykk, og kom til å prege hans syn på livet som en meningsløs kamp der den sterkestes rett var den eneste lov.

Dreiser var kjent som journalist da han forsøkte å få utgitt sin første roman, Sister Carrie (1900). Forlaget fikk betenkeligheter, og utgav romanen uten å gjøre noe for å selge den. Det anstøtelige ved boken var at Dreiser kritiserte den amerikanske suksessmyten, ikke bare ved å skildre et nederlag, men også ved å vise hvordan hovedpersonen, Carrie, kom seg frem uten å leve et «moralsk» liv. Attpåtil ble livet på toppen av samfunnet fremstilt som akkurat like meningsløst som livet på bunnen. Avvisningen av dette første forsøket gjorde at Dreiser gikk tilbake til journalistvirksomheten, og han hadde en vellykket karriere som redaktør av populære familieblader.

Etter romanen Jennie Gerhardt (1911) gav han seg i kast med trilogien om storkapitalisten Frank Coperwood, The Financier (1912), The Titan (1914) og The Stoic (1947). Skjebnen til et annet «overmenneske», kunstneren Eugene Witla, skildres i The Genius (1915). Etter noen skuespill skrev Dreiser romanen An American Tragedy (1925; filmatisert 1931 og, under tittelen A Place in the Sun, 1951) om den viljesvake Clyde Griffiths, som til slutt blir dømt for mordet på sin kjæreste. Men for Dreiser er det selve samfunnet som blir funnet skyldig fordi det har gitt unggutten de falske idealer som fører til ulykken.

Fra denne romanen merkes en overgang fra den amoralske naturalismen (som uttrykt i essaysamlingen Hey Rub-a-Dub-Dub (1920)) til et mer sosialt bevisst samfunnssyn. I 1927 besøkte han Sovjetunionen, og inntrykkene derfra skildres i Dreiser Looks at Russia (1928). Hans sosialisme fant sitt uttrykk i bøker som Tragic America (1931) så vel som i aktivt arbeid for streikende gruvearbeidere. Like før sin død ble Dreiser medlem av det amerikanske kommunistpartiet. Parallelt med denne politiske utviklingen kom en voksende religiøs mystisisme, som har satt sitt spor i siste bind av finanstrilogien og i The Bulwark (1946). Dreiser skrev også en rekke selvbiografiske skildringer, A Traveler at Forty (1913), A Hoosier Holiday (1916), A Book About Myself (1922) og Dawn (1931). Flere av bøkene hans er oversatt til norsk. Hans brev er utgitt ved Robert H. Elias (3 bd., 1959).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.