eple

Epleblomster

Norske eplesorter: Aroma

– Gul Gravensten

– Åkerø

Importerte eplesorter: Granny Smith

– Fuji

– Golden Delicious

eple, apal, planteslekten Malus i rosefamilien. Ca. 25 arter i Europa, Asia og Amerika. Trær eller busker med spredte, stilkete og hele blad. Store blomster, som sitter i fåblomstrede, skjermlignende klaser. Fem begerblad, fem hvite eller rødlige kronblad, mange pollenbærere og fem fruktblad. Frukten er oftest et femrommet bæreple (se eplefrukt) med to frø i hvert rom. Flere arter, og en mengde hybrider og kulturformer blir dyrket, dels som nytte-, dels som prydplanter.

Arter

Eple, M. sylvestris, er viltvoksende i Europa og Vest-Asia. Underarten villapal (også kalt villeple), M. sylvestrisssp.sylvestris, er en stor busk eller tre, 2–6 m høyt med vedtorner på kvistene. Blomstene er hvite på innsiden, rosa på utsiden, eplefruktene er små og syrlige. Viltvoksende i Norge på Østlandet og langs kysten nordover til Nordland fylke.

Søteple, M. pumila (Øst-Europa og Vest-Asia), er en lavvokst epleart med små, velsmakende frukter. Paradisepler (også kalt paradisapal), M. pumilavar.paradisiaca, er en buskformet varietet av søteple som er viltvoksende på Balkan og i Vest-Asia. Noen typer brukes som grunnstamme ved epledyrking. Paradisepler eller prydepler betegner også ofte de små, dekorative fruktene av forskjellige Malus-arter, plantet som prydtrær. Disse fruktene kan syltes. En annen varietet av søteple er M. mitis som vokser i Mellom-Europa.

Bæreple, M. baccata (Sibir, Øst-Asia og Himalaya), blir i Norge et inntil 5 m høyt tre med blanke blad med rød stilk, hvite blomster og gule og røde, kirsebærstore frukter, som er utmerket til syltetøy o.l. Dyrket som prydtre og en del brukt som grunnstamme; en varietet har purpurrøde frukter.

Roseeple eller japansk eple, M. floribunda (Japan), er en om lag 5 m høy prydbusk, som er grenet fra grunnen av og har avlange eller lansettformede, inntil 10 cm lange blad. Grenene er om våren tett besatt med røde blomsterknopper. Blomstene er først rosa, senere hvite, og praktisk talt hele treet kan være dekket av blomster i mai og juni. En av de aller vakreste prydbusker i Norge. Stammer fra Japan, kan dyrkes nord til Mjøsa og langs kysten til Trøndelag.

Purpureple, M.xpurpurea, er et lite tre med bred vekst. Blad, blomster, frukt og skudd er purpurrøde, men blomstene falmer fort. Mange sorter.

Dyrket eple

M.xdomestica, er trær med store, hårete blad og store frukter, hybridgruppe av usikker avstamning. Ved krysning av forskjellige underarter og deres varieteter innen M. sylvestris, og senere ved krysning mellom forskjellige sorter og ved mutasjon, er det etter hvert oppstått et utall av sorter som blir formert videre vegetativt ved poding.

I Norge dyrkes epler for salg i de varmeste strøkene på Østlandet, Sørlandet og Vestlandet, i Trøndelag nesten bare til eget bruk og lenger nord bare til eget bruk og bare på enkelte av de varmeste stedene. I Norge dyrkes mange eplesorter. Blant de viktigste er Gravenstein, Summerred, Quinte, James Grieve, Åkerø, Filippa, Aroma, Lobo og Ingrid Marie. De grupperes etter modningstid og holdbarhet i sommerepler, høstepler og vinterepler. Eksempler på eplesorter som importeres til Norge er 'Braeburn', 'Elstar' (dyrkes også i Norge), 'Fuji', Golden eller Red 'Delicious', 'Granny Smith', 'Pink Lady' og 'Vista Bella'.

Av epler fremstilles eplesaft (eplemost), sider, fruktvin, syltetøy, gelé osv.

Næringsverdi

Siden tilgangen på epler er god i Norge, er de ernæringsmessig viktige i kostholdet som kilde bl.a. for kostfiber (2,5 mg per 100 g) og E-vitamin (0,55 mg per 100 g), og generelt for å bidra til et allsidig og magrere kosthold. Energiinnholdet i epler er ca. 192 kJ (46 kcal) per 100 g.

Historikk

Epledyrkingen er flere tusen år gammel. Ordet eple, som er felles på de nordeuropeiske språk og muligens av keltisk opprinnelse, tyder på at eple har vært kjent i Nord- og Mellom-Europa før romernes erobring, og man har i Skandinavia steinalderfunn som peker i samme retning. I Osebergskipet (ca. 850 e.Kr.) ble det funnet 54 godt bevarte epler, som viser at de ble høyt verdsatt. Men først etter kristendommens inntog, særlig i forbindelse med klostrene, ble epledyrkingen mer alminnelig i Norge.

Symbolsk betydning

Produksjon 2009

Kilde: FAO

Anbefalt litteratur