teger

Teger. Rovtegen Rhinocoris iracundus.

av . Begrenset gjenbruk
Rødfottege (Pentatoma rufipes)
av . CC BY NC SA 3.0

Teger, insektunderorden i ordenen nebbmunner. Omfatter ca. 25 000 arter utbredt i alle verdensdeler, særlig rikt representert i tropene. I Norge er det funnet 425 arter.

Faktaboks

Også kjent som
Heteroptera

Bygning

Munndelene er sugende/stikkende, forvingene er halvdekkvinger (se insekter), bakvingene er klare, eller vinger kan mangle. Kroppen er mer eller mindre flattrykt.

De fleste teger har stinkkjertler, som hos ungstadiene munner på bakkroppens overside, mens de hos imago munner på bakbrystets underside. Noen, som stinkteger og veggedyr, utsondrer et illeluktende sekret som hos andre kan være velluktende. Flere vannteger har giftkjertler som munner i stikkesnabelen. Teger har ufullstendig forvandling. De varierer sterkt både i størrelse (1–120 mm), form og farge. Mange tropiske arter er praktfullt farget.

Levevis

De fleste teger er plantesugere, en del er rovdyr, noen er blodsugere på mennesker og varmblodige dyr, og en liten familie, Polyctenidae,er ektoparasitter på tropiske flaggermus.

Utbredelse

Omfatter ca. 25 000 arter utbredt i alle verdensdeler, særlig rikt representert i tropene. I Norge er det funnet 425 arter.

Systematikk

Systematisk deles tegene i to hovedgrupper: vannteger (bl.a. ryggsvømmere) med korte følere som ligger skjult på hodets underside, og landteger hvis følere er lange og synlige ovenfra. Den mest artsrike landtegefamilien er bladtegene, hvortil bl.a. hører epletege, hagetege og pæretege. Av andre familier nevnes vannløpere, breiteger, barkteger, rovteger og strandteger.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg