Teger. Rovtegen Rhinocoris iracundus.

SCODE. Begrenset gjenbruk

Teger. Ryggsvømmeren Notonecta glauca.

SCODE. Begrenset gjenbruk

Teger, insektunderorden i ordenen nebbmunner. Omfatter ca. 25 000 arter utbredt i alle verdensdeler, særlig rikt representert i tropene. I Norge er det funnet 425 arter.

Munndelene er sugende/stikkende, forvingene er halvdekkvinger (se insekter), bakvingene er klare, eller vinger kan mangle. Kroppen er mer eller mindre flattrykt.

De fleste teger har stinkkjertler, som hos ungstadiene munner på bakkroppens overside, mens de hos imago munner på bakbrystets underside. Noen, som stinkteger og veggedyr, utsondrer et illeluktende sekret som hos andre kan være velluktende. Flere vannteger har giftkjertler som munner i stikkesnabelen. Teger har ufullstendig forvandling. De varierer sterkt både i størrelse (1–120 mm), form og farge. Mange tropiske arter er praktfullt farget.

De fleste teger er plantesugere, en del er rovdyr, noen er blodsugere på mennesker og varmblodige dyr, og en liten familie, Polyctenidae,er ektoparasitter på tropiske flaggermus.

Omfatter ca. 25 000 arter utbredt i alle verdensdeler, særlig rikt representert i tropene. I Norge er det funnet 425 arter.

Systematisk deles tegene i to hovedgrupper: vannteger (bl.a. ryggsvømmere) med korte følere som ligger skjult på hodets underside, og landteger hvis følere er lange og synlige ovenfra. Den mest artsrike landtegefamilien er bladtegene, hvortil bl.a. hører epletege, hagetege og pæretege. Av andre familier nevnes vannløpere, breiteger, barkteger, rovteger og strandteger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.