Kalori, symbol cal, gammel enhet for varmeenergi. En kalori ble opprinnelig definert som den varmen som skal til for å heve temperaturen i 1 g vann med 1 °C, det vil si cirka 4,2 J (joule). Vannets spesifikke varmekapasitet avhenger av temperaturen, og derfor er denne opprinnelige definisjonen ikke helt presis.

En rekke nøyaktigere omregningsverdier har vært i bruk, blant annet cal15 = 4,1855 J, som er den varmen som trengs for å heve temperaturen fra 14,5 °C til 15,5 °C, og den såkalte termokjemisk kalori, som er fastsatt til: 1 calth = 4,184 J.

Den mest brukte definisjonen er fra International Steam Table calorie som ble fastsatt i 1956:

                                   1 calIT = 4,1868 J 

Betegnelsen kalori skriver seg tilbake til den tiden da man oppfattet varme som et eget stoff, kalt kalorikk eller flogiston. Etter påvisningen av at varme var en form for energi (ca. 1850), fortsatte man å bruke enheten kalori og kalte omregningsfaktoren fra cal til en mekanisk energienhet for varmens mekaniske ekvivalent. Etter innføringen av SI skal enheten cal ikke lenger brukes.

For praktisk bruk er cal en liten enhet. Det har derfor vært vanlig å angi for eksempel forbrenningsvarme og energiinnhold i næringsmidler med kilokalori:

                               1 kcal = 1000 cal = ca. 4,2 kJ

Kilokalori ble en periode kalt storkalori med symbol Cal. Se energi (i matvarer).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.