frukttyper

Frukt. Eksempler på ulike typer frukt.

Av /Store norske leksikon ※.

Artikkelstart

Frukt er botanisk sett det omdannede fruktemnet hos dekkfrøede planter. De samme bestanddelene i frukter kan ta ulike former, og slik danne ulike typer frukt.

Faktaboks

Etymologi
av middelnedertysk, latin over norrønt

De fire hovedtypene av frukt er kapsel, nøtt, bær og steinfrukt. I tillegg kommer hjelpefrukt eller falsk frukt, som er frukt hvor også blomsterbunnen eller andre deler av blomsten inngår, i tillegg til selve fruktknuten som alene gir opphav til andre frukter.

En frukt består av fruktvegg og ett eller flere frø. Fruktveggen er dannet av ett eller flere fruktblad, og er et gjemme, frøhus, for frøene. Fruktveggen kan være saftig eller kjøttfull og kan dessuten ha utvekster, som hår, krokbørster og vinger som hjelper til når frukten skal spres fra morplanten. Når dyr spiser kjøttfulle frukter sprer de ofte frøene.

Typer av frukt

Det er fire hovedtyper av frukt: Kapsel, nøtt, bær og steinfrukt. I tillegg kommer falsk frukt eller hjelpefrukt, som er en frukt hvor ikke bare selve fruktknuten, men også blomsterbunnen eller andre deler av blomsten inngår. Eple og jordbær er eksempler på slike falske frukter.

Kapsel eller tørr frukt

Kapsel eller tørr frukt er frukt som rommer flere frø og som åpner seg for frøspredning. Frøhuset har som oftest lite iøynefallende farger. Det finnes mange typer kapselfrukt, for eksempel belg, belgkapsel, skulpe og spaltefrukt.

Åpningen foregår på forskjellige måter. Belgkapselen som for eksempel finnes hos akeleie og tyrihjelm sprekker opp etter buksømmen. Belgen (også kalt skolmen) slik som finnes hos erteplanter, sprekker opp etter både buksømmen og ryggsømmen. Skulpen åpner seg ved at ytterveggene løsner og faller av slik at frøene blir sittende igjen på en ramme omkring skilleveggen, som for eksempel hos korsblomster. Spaltefrukt spaltes i to eller flere delfrukter. Hos valmue dannes det små hull øverst i frøhuset som frøene blir slynget ut gjennom når stengelen svaier i vinden.

  • Se også artikkelen om kapsel

Nøtt

Nøtt er en frukttype med hardt og tørt skall (fruktvegg) og med ett, sjeldnere to frø. Nøtter åpner seg ikke før frøspiringen. Eksempler er hassel, bøk, eik, soleie, humleblom.

Hos for eksempel bjørk, ask og alm har nøtten vinger og er tilpasset vindspredning. Hos roser er frukten (nypen) satt sammen av mange smånøtter («lus»). Gressfamilien og kurvplantefamilien har spesielle nøtter hvor fruktvegg og frøskall er vokst sammen. Enkelte «nøtter» er ikke nøtter i botanisk forstand, for eksempel valnøtt og kokosnøtt (steinfrukter), peanøtt (belgkapsel, en type kapsel) og paranøtt (frø inne i en kapselfrukt).

  • Se også artikkelen om nøtt

Bær

Bær er enten en helt kjøttfull og saftig frukt, som for eksempel blåbær, rips, drue, eller en kjøttfull frukt der veggens ytre del er fast og læraktig, som for eksempel appelsin.

Bær har nesten alltid mange frø. Enkelte «bær» er ikke bær i botanisk forstand, for eksempel bjørnebær (sammensatt steinfrukt), jordbær (falsk frukt), einerbær (bærkongle), melbær, heggebær og kirsebær (alle tre steinfrukter).

  • Se også artikkelen om bær

Steinfrukt

Steinfrukt er en vanligvis enfrøet frukt. Fruktveggen består av en indre, hard del (stein), som omslutter frøet, og en mer eller mindre kjøttfull ytre del. Eksempler på steinfrukt er plommer, moreller og valnøtt. Bringebær og molte er eksempler på sammensatte steinfrukter, der flere mindre steinfrukter står sammen i en fruktstand.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg