Det omdannede fruktemnet hos dekkfrøede planter. En frukt består av fruktvegg og ett eller flere frø. Fruktveggen er dannet av ett eller flere fruktblad, og er et gjemme, frøhus, for frøene. Fruktveggen kan være saftig eller kjøttfull og kan dessuten ha utvekster, som hår, krokbørster og vinger som hjelper til når frukten skal spres fra morplanten. Det er fire hovedtyper av frukt (se illustrasjon med tegninger av noen typer):

1) Kapsel eller tørr frukt, frukt som rommer flere frø og som åpner seg for frøspredning. Frøhuset har ofte lite iøynefallende farger. Åpningen foregår på forskjellige måter. Hos valmue dannes det små hull øverst i frøhuset som frøene blir slynget ut gjennom når stengelen svaier i vinden. Hos andre, som nonsblom og bulmeurt, dannes det en ringformet tverrspalte i kapselens øvre del slik at det løsner et «lokk». Belgkapselen sprekker opp etter buksømmen, som f.eks. hos akeleie, tyrihjelm og andre planter i soleiefamilien. Belgen eller skolmen sprekker opp etter både buksømmen og ryggsømmen, som f.eks. hos erteplanter. Skulpen åpner seg ved at ytterveggene løsner og faller av slik at frøene blir sittende igjen på en ramme omkring skilleveggen, som f.eks. hos korsblomster. Leddskulpe er en type skulpe der frukten innsnevres mellom de enkelte frøene slik at de enkelte, enfrøede delene til sist faller fra hverandre og spres hver for seg, som f.eks. hos åkerreddik. Spaltefrukt spaltes i to eller flere delfrukter. Delfruktene er ofte nøttaktige ved at hver delfrukt som regel dannes av ett fruktblad og inneholder ett frø. Hos skjermplantefamilien består spaltefrukten av to delfrukter, hos leppeblomstfamilien og rubladfamilien av fire, mens det hos kattostfamilien oftest er mange delfrukter.

2) Nøtt, frukttype med hardt og tørt skall (fruktvegg) og med ett, sjeldnere to frø. Åpner seg ikke før frøspiringen. Eksempler er hassel, bøk, eik, soleie, humleblom. Hos f.eks. bjørk, ask og alm har nøtten vinger og er tilpasset vindspredning. Hos roser er frukten (nypen) satt sammen av mange smånøtter («lus»). Gress- og kurvplantefamilien har spesielle nøtter hvor fruktvegg og frøskall er vokst sammen. Enkelte «nøtter» er ikke nøtter i botanisk forstand, f.eks. valnøtt og kokosnøtt (steinfrukter), peanøtt (belgkapsel) og paranøtt (frø inne i en kapselfrukt).

3) Bær, en helt kjøttfull, saftig frukt, f.eks. blåbær, rips, drue, eller en kjøttfull frukt med veggens ytre del fast og læraktig, f.eks. appelsin. Bær har nesten alltid mange frø. Enkelte «bær» er ikke bær i botanisk forstand, f.eks. bjørnebær (sammensatt steinfrukt), jordbær (falsk frukt), einerbær (bærkongle), melbær, heggebær og kirsebær (alle tre steinfrukter).

4) Steinfrukt, en vanligvis enfrøet frukt. Fruktveggen består av en indre, hard del (stein), som omslutter frøet, og en mer eller mindre kjøttfull ytre del, f.eks. plommer, moreller og valnøtt. Bringebær og molte er eksempler på sammensatte steinfrukter, flere mindre steinfrukter sammen i en fruktstand.

Falsk frukt eller hjelpefrukt er en frukt hvor ikke bare fruktknuten, men også blomsterbunnen eller andre deler av blomsten inngår. Eple og jordbær er eksempler på slike frukter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.