fruktblad

Blomstens deler i en fullstendig blomst
Av .
Nebbet i blomsten hos storkenebbarter er en del av fruktbladene i blomstene til denne familien. Griflene er vokst sammen og bidrar i spredningen av frøene.
Bittergrønn er en art der fruktknuten er dannet av fem sammenvokste fruktblad med et felles arr. Arret ses som en grønn skive oppå den runde fruktknuten. Til venstre i bildet en blomst, til høyre to frukter under utvikling og en blomsterknopp.

Artikkelstart

Fruktblad er den hunnlige delen av blomsten hos blomsterplanter. Det er den delen av blomsten der det dannes frø. Pollen lander på den øvre delen, kalt arret. Der spirer en pollenslange ut av pollenkornet. Pollenslangen vokser gjennom en midtre del av fruktbladet kalt griffelen, før det kommer inn i den nedre delen av fruktbladet, kalt fruktknuten. Inne i fruktknuten slipper pollenslangen ut sædkjerner som befrukter et frøemne så det blir til et frø.

Faktaboks

Også kjent som

karpell

Hos noen arter, som gul hornvalmue, mangler griffelen, og pollenslangen vokser rett inn i fruktknuten etter at det har spirt på arret.

Fruktbladet hos blomsterplanter tilsvarer makrosporofyll hos nakenfrøede planter.

Antall og utforming

En blomst kan inneholde ett eller flere fruktblader. Fruktbladet eller fruktbladene i en blomst sett under ett kalles gynøsiet. Fruktknutene i fruktblader kan inneholde ett eller flere frøemner.

En fruktknute dannet av sammenvokste fruktblad kalles synkarp fruktknute, og frukten som dannes av slike fruktknuter kalles flerfoldfrukt. Nellikfamilien er et eksempel på en familie der artene har frukter dannet av flere sammenvokste fruktblad i form av en kapsel.

En fruktknute dannet av ett enkelt fruktblad kalles apokarp fruktknute. Frukten som dannes av slike fruktknuter kalles enkeltfrukt, og fruktbladene kalles frie eller adskilte. Soleiefamilien er et eksempel på en familie der de fleste slektene har blomster med mange frie fruktblader. Belgene i erteblomstfamilien er et annet eksempel på frukter som er dannet av et enkelt fruktblad.

Sammenvokste fruktblad har oppstått senere i evolusjonen enn frie fruktblader.

Selv om fruktbladene i en blomst er frie, kan de henge fast i andre frie fruktblader. Slike samlinger av fruktblader som henger sammen er en form for sammensatt frukt. Bjørnebærslekta har slike frukter, som består av mange frie fruktblader som inneholder ett frø hver.

Fruktveggen, vevet i fruktknuten som omslutter frøene i en frukt, er hos noen arter sammenvokst med frøveggen. Dette er tilfelle hos gress, hvor frukten kalles karyopse, kurvplanter, hvor frukten kalles kypsela, og hos artene i neslefamilien.

Utvikling av fruktbladet

Når frøet eller frøene inne i en fruktknute modner, utvikles en frukt. Fruktveggen dannes av fruktknuten. Hos noen arter, som banan, kan fruktveggen utvikle seg uten at befruktning har funnet sted (partenokarpi).

Fruktveggen kan være tørr, som hos for eksempel hos fruktene til ask, hassel og artene i nellikfamilien, eller den kan vokse og bli saftig, som for eksempel hos bær og steinfrukter. Hos steinfrukter er den indre delen av fruktveggen steinhard. I bærepler er fruktveggen dannet både av blomsterbunnen og fruktbladene.

Fruktveggen kan også danne hår, kroker, vinger og andre strukturer for å hjelpe til med spredningen av frøene. Fruktbladene hos lønn danner for eksempel vinger som hjelper til med å spre frøene med vinden, og fruktene til for eksempel klengemaure har krokpigger som fester seg i dyr som kommer forbi slik at frøene spres med dem.

Hos noen arter, som artene i muregullslekta, faller griffelen og arret av under fruktmodningen. Hos andre blir griffelen eller arret sittende på fruktene. Hos valmueslekta er for eksempel frukten en kapsel der den stjerneforma arrskiven blir sittende på toppen.

Griffelen kan bli hengende på frukter for å tilpasse dem til ulike former for spredning. Reinrose og artene i kubjelleslekta har for eksempel lange fjærformede og dunhårete grifler som blir sittende på fruktene, som spres med vinden. I humleblomslekta stivner griffelen til en krok under fruktmodningen. Denne kroken hekter seg fast i dyr slik at fruktene spres med dem. I storkenebbfamilien er griflene sammenvokst til et nebb som blir sittende på under fruktmodningen. Frøene spres ved at fruktknutene, som henger fast til dette nebbet, løsner fra resten av blomsten når de tørker slik at frøene slynges ut.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg