Holdbarhet er et uttrykk for hvor lenge mat kan oppbevares uten å bli ødelagt, forutsatt at maten har blitt oppbevart på riktig måte. Matvarer er merka med enten siste forbruksdag eller best før. Disse datoene forteller hvor lenge matvaren har topp kvalitet, forutsatt at den oppbevares på rett måte.
h'ålbarhet
Matvarer som kan være skadelige å spise om de oppbevares for lenge, er merket med siste forbruksdag.
Siste forbruksdag betyr at maten er trygg å spise til og med den datoen som står på pakken. Etter angitt dato er det fare for at maten er skadelig å spise. Mat som er merka med siste forbruksdag, må også være transportert og oppbevart på riktig måte, oftest nedkjølt, ellers kan den være skadelig å spise selv før oppgitt dato. Dette vil man oftest skjønne fordi maten lukter vondt eller har et unormalt utseende. Ser maten normal ut og lukter normalt, skal den være trygg å spise til og med oppgitt dato.
Best før brukes på matvarer som ikke er farlige å spise etter oppgitt dato. De er oftest gode lenge etter angitt dato hvis de er oppbevart som de skal.
Matvarer merka best før er matvarer som tåler oppbevaring bedre, selv om også en del av disse matvarene krever kjøling, for eksempel melk. Disse matvarene er normalt ikke farlige å spise etter oppgitt dato, men over tid kan matvaren miste smak og/eller farge eller bli tørr. Det er likevel vanlig å bruke disse matvarene til de er brukt opp, med mindre de lukter vondt eller har et unormalt utseende.
For å hindre at spiselig mat blir kasta, blir nå en del matvarer merka med en tilleggstekst, for eksempel "best før – ofte god etter" eller "best før – men ikke dårlig etter". Dette gjøres for å tydeliggjøre at matvaren mest sannsynlig er helt fin og har normal konsistens, lukt og smak selv om datoen er passert.
Sukker og salt har ubegrensa holdbarhet, forutsatt at pakken ikke er ødelagt eller blitt fuktig, samme hvilken best før-dato som står på pakken. Eddik og madeiravin kan heller ikke bli ødelagt, så lenge pakninga ikke er skada.
Hermetikkbokser og matvarer på lukkede glass som sylteagurker kan spises flere år etter angitt dato, så lenge innpakninga ikke er ødelagt. Hvis det går hull på boksen eller glasset ikke holder tett, vil muggsopp ødelegge maten. Matvarer på gjennomsiktige glass bør oppbevares mørkt, da slik mat blir raskere dårligere om den oppbevares i lys. Det er derfor vin og matoljer ofte kommer i mørke flasker.
Tørrvarer som mel, pasta og kjeks vil kunne spises lenge etter oppgitt dato, så lenge det ikke kommer fuktighet til varen. Kjeks med høyt fettinnhold vil derimot kunne harskne om de oppbevares for lenge i åpna pakninger.
Matsvinn brukes som begrep for matvarer som ikke brukes til mat. Det er mange årsaker til dette. Enkelte matvarer blir sortert ut om de har et avvikende utseende, slik som bøyde agurker eller spiralforma gulrøtter. Noen matvarer blir kasta av produsenten om det har skjedd noe feil i tillaginga eller pakkinga, atter andre blir ødelagt under transport fra produsent til butikk. I butikken blir matvarer "utgått på dato" tatt ut, men oppdages de i tide, blir de gjerne lagt i en lavprisdisk eller merka med redusert pris og solgt. Noen butikker donerer overskuddsvarer til organisasjoner som deler ut mat, andre har avtaler med bønder som bruker overskuddsvarer til dyrefor.
Brødvarer som ikke blir solgt den dagen de er bakt blir ofte solgt billigere dagen etter, mens frukt og grønnsaker blir ofte kasta om de har ligget en stund og fått brune flekker, blitt myke eller på annen måte ser gamle ut, selv om enkelte butikker også selger ut disse til redusert pris.
I offentlige husholdninger, restauranter og kafeer og i private hjem blir det også kasta betydelige mengder mat. Det kan være mat som ble ødelagt under oppbevaring, mat som ble mislykka eller mat som ble til overs etter et måltid. En del serveringssteder har avtaler med bønder som får matrester til å gi til husdyra.
Matsvinn har også en betydelig miljømessig påvirkning på landbruket, da det blir produsert store mengder mat som aldri blir spist. Da blir det brukt mer sprøytemidler og mer gjødsel. Det blir også brukt større naturområder til jordbruk enn hva som burde vært nødvendig, om all maten hadde blitt spist.
Også legemidler er merka med holdbarhetsdato. Disse er garantert å ha rett dose til oppgitt dato. Etter den tid vil produsenten ikke garantere mengde virkestoff og/eller at pakninga eller formuleringa kan ta skade ved oppbevaring utover den påsatte datoen. Enkelte legemidler har også krav til bestemt oppbevaring, for eksempel kjøling, eller at de ikke utsettes for sollys eller varme.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.