krysning

Krysning er dannelse av et nytt individ ved forening av kjønnsceller fra to individer. Disse kan være forskjellige med hensyn til ett eller noen få arveanlegg, eller mange anlegg.

Man kan utføre krysninger mellom individer av samme art, for eksempel mellom raser eller populasjoner, eller mellom ulike arter.

Monohybrid krysning er krysning der foreldrene er like unntatt i én egenskap, for eksempel at to foreldre av erteplanter har ulik farge på ertene.
Dihybrid krysning er krysning der foreldrene er like unntatt i to egenskaper, for eksempel at to foreldreplanter har ulik farge på ertene og ulik høyde.

Forsøk med krysning har vært viktig for å utvikle kunnskap om genetikk og utviklingslæren, samt for å utvikle nye varieteter av planter og dyr som er mer nyttige for mennesker enn de ville typene.

Monohybrid krysning

En monohybrid krysning er å utføre krysning der foreldrene, også kalt parentalgenerasjonen (P), er like bortsett fra i én egenskap. En slik egenskap kan for eksempel være at én erteplante har gul og en annen har grønn farge på ertene, eller at én er høy og én er lav.

For at en monohybrid krysning skal kunne utføres, må begge foreldrene være homozygote for det relevante trekket. En organisme er homozygot for et gen hvis begge genvariantene (allelene) er like, for eksempel formen GG eller gg. Organismen er heterozygot for et gen hvis genet har to forskjellige alleler (Gg). Her angir stor bokstav dominante trekk, mens liten bokstav angir recessive trekk.

Forholdstall ved monohybrid krysning

Arveanleggene fordeles likt på hannlige og hunnlige kjønnsceller når kromosomene fordeles til kjønnscellene ved celledeling. Med erteplanter som eksempel vil planter med konstant gule erter (GG) og konstant grønne erter (gg) gi kjønnsceller som henholdsvis inneholder enten allelet G eller g. Krysser man slike planter, vil alle zygoter etter krysningen, F1-generasjonen, være av formen Gg. Alle disse har da gul fenotype.

Selvpollinering blant F1-generasjonen vil gi en F2-generasjon med gule og grønne erter i forholdet 3:1, fordelt på allelkombinasjonene GG, Gg, Gg, gg.

3:1 er forholdstallet ved en monohybrid krysning.

Dihybrid krysning

I en dihybrid krysning undersøker man nedarving av to forskjellige karakterer som kodet av to ikke sammenkoblede gener, for eksempel fargekarakterene grønne eller gule erter, og formkarakterene runde eller rynkete erter.

Forholdstallet for utseende av avkommet i en dihybrid krysning er 9:3:3:1. For ertene gir dette ni gule og glatte erter, tre gule og rynkete, tre grønne og glatte, og én grønn og rynkete.

Andre typer krysninger

Man kan også foreta en trihybrid krysning. I en trihybrid krysning er forholdstallet 27:9:9:9:3:3:3:1 for de ulike trekkene.

Avvikende forholdstall ved krysning

Det finnes flere mekanismer som påvirker utfallet av krysningene. Disse kommer lett til syne dersom forholdet mellom allelene ikke er klassisk dominans.

Noen av årsakene til dette er ufullstendig dominans, epigenetikk, epistasis og kvantitativ genetikk. En annen årsak til avvikende forholdstall ved krysning er at enkelte trekk nedarves kun fra mor (for eksempel mitokondrier) eller kun fra far (Y-kromosom hos mennesket), og dermed ikke krysses med andre trekk.

Kvantitative arvbare egenskaper

Mange arvelige egenskaper har flytende overganger og er kvantitative. Kvantitative størrelser kontrolleres av flere kvantitative arvbare loci ved at disse virker sammen. Ved krysninger av kvantitative trekk vil det ofte være vanskeligere å avdekke det genetiske grunnlaget for trekkene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Genetikk

Lene Martinsen

Universitetet i Oslo