syndefallet

Syndefallet

Michelangelo. Falt i det fri (Public domain)

Gemäldegalerie, Berlin.

Syndefallet av Lucas Cranach den eldre (1533). Falt i det fri (Public domain)

Syndefallet i en middelaldersk fremstilling. Tresnitt fra Kölner Bibel, 1479.

Anon. Begrenset gjenbruk

Syndefallet er en kristen forestilling om hvordan synden og døden kom inn i verden. Den er basert på fortellingen om Adam og Eva og deres handlinger i Edens hage, slik de er beskrevet i 1. Mosebok 2–3. Ifølge et kristent perspektiv ble det ved syndefallet slutt på en ideell urtilstand. Teologene utviklet en forestilling om arvesynden, et begrep som innebærer at alle mennesker har arvet de første menneskenes synd, og at alle derfor er født syndige og med mangel på lydighet mot Gud. Mennesket må derfor frelses.

Jødisk tradisjon tolker ikke denne fortellingen på samme måte og har ikke utviklet en forestilling om arvesynden.

Ifølge fortellingene i 1. Mosebok 2 ga Gud Adam tillatelse til å spise av alle hagens frukter, med unntak av treet for kunnskap om godt og ondt. Overtredelse ville medføre døden. Deretter skapte Gud Eva som hjelp og støtte for Adam. Begge var uten skam og gikk nakne i Edens hage.

Men slangen ville lure dem til å være ulydige mot Gud og lokket Eva til å spise av det forbudte treets frukt. Slangen forklarte at de slett ikke ville dø hvis de gjorde det, men at Gud visste at de ville få åpnet øynene, bli som Gud og vite forskjellen på godt og ondt. Eva lot seg overtale, spiste en frukt fra det forbudte treet og ga til Adam, som også spiste. Deres øyne ble nå åpnet, de skammet seg over sin nakenhet og laget seg derfor klær av fikenblad. Da Gud oppdaget hva Adam og Eva hadde gjort, ble alle tre straffet. Slangen ble dømt til å krype på marken og spise støv hele livet. Kvinnens straff skulle være harde og smertefulle barnefødsler, samt at mannen skulle bestemme over henne. Adams straff skulle være et liv der han måtte slite for føden (1. Mosebok 3).

Mennesket kjente nå forskjellen på godt og ondt, og Gud fryktet at de også skulle spise av livets tre og bli guddommelige. Han jaget dem derfor ut av Edens hage og satte kjeruber og et brennende sverd øst for Eden for å hindre menneskene å vende tilbake.

Tidlig kristen teologi tolket syndefallet, Adams fristelse og fall, som en historisk begivenhet. Nyere teologi har oppgitt dette, og betrakter fortellingen som et symbolsk uttrykk for at menneskeheten er en fallen slekt, og at det enkelte menneske blir født inn i en syndig sammenheng.

De forskjellige formene for kristendom har ulikt syn på hvordan mennesket kan bli frelst fra arvesynden, men alle er enige om at troen på at Jesus fra Nazaret er Gud sønn og verdens frelser er en forutsetning for å oppnå frelse (Romerbrevet kapittel 5, vers 12–19). Det er også ulikt syn på forholdet mellom tro og handling og i hvilken grad mennesket kan bidra til egen frelse gjennom sine handlinger. Katolisismen legger vekt på ritualer, mens de ulike formene for protestantisme legger mest vekt på den personlige troen. De aller fleste kristne er også enige om at dåpen er en nødvendig rituell handling, men det er forskjellig syn på når denne skal finne sted, i spedbarnsalderen eller senere.

Ifølge jødisk tradisjon er det er opp til den enkelte å arbeide med seg selv og å søke tilgivelse fra Gud for å ha handlet mot Guds vilje. Jødedommen tar avstand fra den kristne forestillingen om at mennesket er født grunnleggende ondt, og at dets handlinger ikke kan oppveie dette. Rabbinerne lærer at mennesket er født med trang til å begå både gode og dårlige (egennyttige og verdslige) handlinger. Begge tilbøyeligheter er nødvendige. For "Hadde det ikke vært for den dårlige tilbøyelighet, ville ingen mann ha bygget seg hus eller giftet seg med en kvinne, avlet barn eller drevet forretninger" (Genesis Rabbah 9,7). Jødiske feminister peker på at det var Eva som gjennom sin handling førte til at menneskene måtte utvikle en kultur.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.