dødsstraff

Dødsstraff, livsstraff; henrettelser kalles dødsstraff dersom grunnloven eller lovverket i et land gir adgang til å dømme et menneske til døden for en forbrytelse. Til tross for samfunnslivets humanisering og utviklingen innen fengselsvesenet er dødsstraff fortsatt opprettholdt i mange land. Flere land som har avskaffet dødsstraff, har dessuten beholdt dødsstraff for bruk i krigstid.

Ifølge Amnesty International ble det i 2013 foretatt henrettelser i 22 land. Antallet henrettelser i Kina er ikke kjent, men i de 21 øvrige land ble det henrettet i alt 778 personer mot 682 i 2012. Utenom Kina var de fleste henrettelsene i 2013 i Iran (369), Irak (169), Saudi-Arabia (79), USA (39) og Somalia (34).

Metoder

Metoder som blir brukt ved henrettelser er elektrisk stol, gasskammer, giftsprøyte, halshugging, hengning, skyting og steining. Bortsett fra halshugging og steining er alle metodene tillatt i USA. Giftsprøyte regnes som en «human» henrettelsesmetode og er den mest brukte metoden i USA (se tabell). Giftsprøyte blir også benyttet i Kina. Halshugging og steining brukes i enkelte muslimske land.

Argumentasjon mot dødsstraff

Stadig flere land avskaffer dødsstraff av etiske grunner. Vanlige argumenter mot dødsstraff er at det strider mot retten til liv, at henrettelse er ugjenkallelig og at det er overlagt drap. Det kan heller ikke dokumenteres at dødsstraff virker mer avskrekkende enn andre former for straff; statistikk viser nemlig at land som har avskaffet dødsstraffen ikke får økt kriminalitet.

Dødsstraff i USA

USA er et av svært få demokratiske land som fortsatt har dødsstraff; i 2013 har 32 av USAs 50 stater dødsstraff.  I 2013 ble det henrettet 39 fanger i USA. I 2004 satt 3490 fanger på dødscelle (635 i California, 457 i Texas, 382 i Florida).

Internasjonalt vekker det særlig sterke reaksjoner at ungdommer og psykisk utviklingshemmede kan henrettes i USA. 23 delstater har innført dødsstraff for ungdomsforbrytere. I USA i 2004 sitter det barn i dødsceller i Texas (28), Alabama (14), Arizona (6), Louisiana (6), Mississippi (5), North Carolina (5) og South Carolina (5). 25 delstater tillater henrettelse av psykisk utviklingshemmede. Rundt 10 % av de ca. 3500 dødsdømte fangene antas å være psykisk utviklingshemmede. Mange forhold reiser dessuten tvil om tiltalte får en rettferdig dom. 98 % av statsadvokatene er hvite, og disse er ifølge NAACP Legal Defense Fund mer tilbøyelige til å nedlegge påstand om dødsdom i saker hvor svarte står tiltalt for forbrytelser mot hvite enn når ofrene er svarte. Ifølge Amnesty International har en svart som har drept en hvit 11 ganger større risiko for å bli dødsdømt enn en hvit som har drept en svart.

Et stort flertall av innbyggerne i USA er tilhengere av dødsstraff. I den senere tid har imidlertid stadig flere begynt å stille spørsmålstegn ved dødsstraffen, ikke så mye av etiske grunner som fordi det har blitt avdekket at flere dødsdømte var uskyldig dømte. Folks tillit til rettssystemet har blitt svekket. Siden 1976 har 93 dødsdømte blitt løslatt fra fengselet. Vanlige grunner til at dommene ble omgjort har bl.a. vært at nøkkelvitner løy eller senere endret sin forklaring, at politiet overså eller holdt tilbake viktige bevis, at DNA-prøver viste at en annen hadde begått forbrytelsen, at forsvareren forsømte sine plikter, og at aktoratet holdt tilbake bevis som kunne ha hjulpet den tiltalte.

Dødsstraff for barn

Internasjonale avtaler om menneskerettigheter, bl.a. , FNs barnekonvensjon, forbyr dødsstraff for forbrytelser som blir begått av barn (under 18 år), og motstanden mot dødsstraff for barn er økende. Siden 1990 har ifølge Amnesty International de åtte landene IranJemenKinaKongo (Kinshasa), NigeriaPakistanSaudi-Arabia og USA henrettet fanger som utførte kriminelle handlinger da de var under 18 år.

Internasjonale avtaler

Internasjonale avtaler som søker å begrense eller avskaffe bruken av dødsstraff regnes som et av de viktigste virkemidlene i arbeidet mot bruk av dødsstraff:

Innenfor FN har det ved flere anledninger vært reist spørsmål om å søke dødsstraffen avskaffet eller vesentlig innskrenket. I FN-konvensjonen av 1966 om borgerlige og politiske rettigheter, en konvensjon som Norge har ratifisert, er det en bestemmelse (Art. 6) om bruk av dødsstraff: «I stater hvor dødsstraff ikke er avskaffet, må dødsstraff bare idømmes for de mest alvorlige forbrytelser i samsvar med den lov som gjaldt da forbrytelsen ble begått. – Dødsstraff må ikke idømmes for forbrytelse begått av personer under 18 år og må ikke fullbyrdes mot gravide kvinner». Det har vært foreslått at konvensjonen også burde forby dødsstraff.

Europarådets arbeid mot dødsstraff har resultert i to tilleggsprotokoller til Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK): Protokoll nr. 6 forbyr dødsstraff i fredstid; protokollens artikkel 2 tillater at stater har dødsstraff for handlinger som er foretatt i krigstid eller under krigstrussel. Protokoll nr. 6 ble utarbeidet i 1983 og er (per 2004) ratifisert av 41 europeiske stater og dessuten undertegnet av tre stater.

Europarådets nye Protokoll nr. 13 – som ble lagt frem til undertegning i mai 2002 – påbyr statene total avskaffelse av dødsstraff, også for handlinger begått i krigstid eller under krigstrussel. Protokollen er (per 2004) ratifisert av 9 europeiske stater, deriblant Norge, og undertegnet av 34 andre. Før protokollen kan tre i kraft, må den ratifiseres av ti stater.

Historikk

Dødsstraff var i eldre tid en meget benyttet straff både for grovere og mindre grove forbrytelser. Opprinnelig var bruken av dødsstraff mange steder knyttet sammen med religiøse forestillinger. Senere ble den søkt begrunnet i krav om gjengjeldelse eller hevn, jf. gjengjeldelsesteorien.

I siviliserte stater i nyere tid er det nå enighet om at dødsstraff bare kan begrunnes i hensynet til samfunnets beskyttelse. Hvorvidt den har noen verdi som middel til å avskrekke de groveste forbrytere, er dog høyst omtvistet. Den fremherskende mening er at dødsstraff, utenfor krigs- og krisetider, for så vidt ikke gjør noe fra eller til, kanskje til og med virker mot sin hensikt ved at den fører med seg en nedvurdering av menneskeliv. Spørsmålet om hvorvidt man bør opprettholde dødsstraff har i de siste par århundrer i stadig sterkere grad beskjeftiget den offentlige opinion, lovgivende myndigheter m.m., uten at det ennå har fått noen alminnelig akseptert besvarelse.

Så lenge det nesten ikke fantes fengsler, var dødsstraff nærmest nødvendig som middel til å uskadeliggjøre farlige forbrytere. Den ble imidlertid brukt i utrengsmål, f.eks. for småtyverier, og den omfattende bruk av dødsstraff varte ved også lenge etter at frihetsstraff i moderne forstand var innført. I England var således inntil 1827 tyveri av 1 shillings verdi eller derover belagt med dødsstraff.

Opplysningstidens forfattere, bl.a. MontesquieuVoltaire og særlig Beccaria, innledet en kamp mot dødsstraff som senere har fortsatt. Organisasjonen Amnesty International arbeider aktivt for avskaffelse av dødsstraff.

USA

Dødsstraff i delstater 2012 2013
Alabama 0 1
Arizona 6 2
Arkansas 0 0
California 0 0
Colorado 0 0
Delaware 1 0
Florida 3 7
Georgia 0 1
Idaho 1 0
Indiana 0 0
Kansas 0 0
Kentucky 0 0
Louisiana 0 0
Mississippi 6 0
Missouri 0 2
Montana 0 0
Nebraska 0 0
Nevada 0 0
New Hampshire 0 0
North Carolina 0 0
Ohio 3 3
Oklahoma 6 6
Oregon 0 0
Pennsylvania 0 0
South Carolina 0 0
South Dakota 2 0
Tennessee 0 0
Texas 15 16
Utah 0 0
Virginia 0 1
Washington 0 0
Wyoming 0 0
Til sammen 43 39

Kilde: Death Penalty Information Center:  The Death Penalty in 2013: Year End Report

Henrettelsesmetoder anvendt i USA

Metoder Antall henrettelser*
Giftsprøyte** 776
Elektrisk stol 152
Gasskammer 11
Henging 3
Eksekusjonspelotong 2

*Antall henrettelser i perioden 1976–2004.

**Giftsprøyte blir benyttet som henrettelsesmetode i alle stater som har dødsstraff unntatt Nebraska. Noen stater gjør bruk av flere metoder.

Anbefalte lenker

Videre lesning

Forfattere av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 27.05.2014.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Vi trenger ny fagansvarlig for Straff og kriminalomsorg

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

2. november 2010 skrev Hans Olav Arnesen

Jeg er selv imot dødsstraff og det er fint å engasjere seg mot denne avstraffelsesmetoden, men denne artikkelen var meget ensidig for en encyclopaedi å være. For det første er det et veldig sterkt fokus på USA og for det andre glemmer man at støtten blant europeiske land også er betydelig, og at det enkelte steder, slik som i Storbritannia også er flertall for kapitalstraff. Slik er de amerikanske delstatene mer demokratiske enn europeiske land, enten man liker det eller ikke. Jeg synes også lenkene som var vedlagt var mildt sagt talende for kampanjepreget i artikkelen. I tillegg er det noen formuleringer jeg forstår svært lite av: "ikke så mye av etiske grunner som fordi det har blitt avdekket at flere dødsdømte var uskyldig dømte." Er ikke faren for ved uoprettelige justismord en etisk innvending mot dødsstraff? Utover dette er artikkelen noe kort, men det kan man alltids leve med.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.