brennemerking

var i eldre tid en alminnelig anvendt straff, spesielt overfor forbrytere som ble ansett for særlig foraktelige (de uærlige), tyver o.l. Det ble da med et gloende jern brent inn et merke (tyvsmerke) på forbryternes rygg eller panne, for at man kunne ta seg i akt for dem og gjenkjenne dem hvis de på ny ble grepet i en forbrytelse. Jfr. Chr. 5s Norske Lov 6–17–33 til 38, opphevet ved lov av 25. okt. 1815.