Tang-dynastiet

Tang-dynastiet i Kinas historie varte fra fra 618 til 907.

Mot slutten av 500-tallet oppstod et nytt kinesisk herskerhus, Sui, som gjenopprettet riksenheten i 589.

Kort etter overtok dynastiet Tang, som brakte Kina en ny stortid med styrke utad og innad. Mottagelighet og skaperkraft, forent med det beste av arven fra tidligere epoker, la grunnen til den nye stormakt. Det ble skapt en stående hær, rekruttert ved vernepliktige, og militærguvernører ble plassert i provinsene for å hindre opprør, mens den sivile administrasjonen kom til å stå noe i skyggen.

Allerede i 660-årene var Kinas utenrikspolitiske prestisje gjenreist og dets herredømme i Sentral-Asia igjen sikret, etter kamper mot tyrkiske og tibetanske stammer. Riket strakte seg på det største fra Nord-Korea i øst til Aralsjøen i vest, fra Bajkal i nord til Indokina i sør. Dette veldet ble opprettholdt til 751, da det brøt sammen etter et veldig slag ved Talas. Tyrkiske folk, støttet av araberne, fikk fra da av en maktposisjon i Sentral-Asia, og Kina overvant ikke tilbakeslaget (en rekke store indre opprørsbølger).

Men storhetstiden satte dype spor i landets kulturliv. Som alltid under stabile sosiale forhold med en sterk riksenhet vant confucianismen terreng og ble til dels bevisst favorisert av makthaverne. Etter 618 var eksamener i de confucianske klassiske bøker vanlige for vordende embetsmenn. Men en utstrakt religiøs og ideologisk toleranse ble praktisert i det lengste, og buddhismen hadde fortsatt fremgang.

Nye vesterlandske religioner vant innpass: zoroastrismen (fra 621), den nestorianske kristendommen (fra 635), manikeismen (fra 694), islam og jødedommen (arabisk handel langs kysten nevnes allerede i 645). Men ved et plutselig omslag i 845 ble nestorianismen og zoroastrismen på det nærmeste utryddet i selve Kina. Forfølgelser rammet også buddhismen.

Boktrykk med faste typer var sannsynligvis kjent før 800; den eldste bevarte trykte bok er fra 868. Filologien blomstret, kommentarverker og leksika ble utgitt på initiativ av det keiserlige akademiet Hanlin, etablert i 725. Sjakk var kjent, kanskje fra India. Porselensfremstillingen (kjent fra ca. 400) økte i kvantitet og kvalitet, for å nå sitt høydepunkt under det senere Song-dynastiet. De storslåtte hovedstedene Luoyang og Chang'an (en millionby) tok imot reisende og studenter fra de fleste land i Asia, ikke minst Japan og Korea.