Affekt, sterk følelse, som for eksempel skrekk, frykt eller sinne. Tidligere ble betegnelsen brukt om sykelige tilstander i kropp eller sinn. I dag bruker vi den bare om sterke følelsesutbrudd, til forskjell fra emosjoner, som brukes om mildere og mer sammensatte følelser. Se også følelse.

Affekten er en reaksjon som engasjerer hele personligheten og ofte gir seg kroppslige uttrykk, for eksempel i form av økt pulsfrekvens og stigende blodtrykk.

Affekthandling, ureflektert handling utført i sterkt sinnsopprør; primitiv, eksplosjonsartet «kortslutningsreaksjon».

Affektkontakt, følelsesmessig kontakt med andre mennesker. Dårlig affektkontakt kan skyldes at en er reservert av vesen, er overfladisk og tanketom eller har en psykisk lidelse som forstyrrer kontaktevnen.

Affektmatthet, psykisk svikttilstand som rammer individets følelsesliv, og som skaper interesseløshet og avstand mellom individet og omgivelsene.

Affektinkontinens, manglende evne til å kontrollere følelser og uttrykk for disse.

Affektlabilitet, rask veksling i sinnsstemninger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

27. april skrev Astrid Anderson

Er det riktig å si at affekt brukes "bare om sterke følelsesutbrudd"? I Wikipedia er affekt beskrevet som et overordnet begrep som omfatter blant annet emosjoner og stemninger, og affekt i en mer generell forstand (som følelsesmessig påvirkning) brukes en del også ellers i samfunnsvitenskapen. Se f.eks. Wetherell (2012: 2) om affekt :

"We have, then, two alternative connotations – a familiar psychologised notion focused on ‘the emotions’ as these are usually understood, and also a ‘wilder’ more encompassing concept highlighting difference, process and force in more general terms."

Weteherell, M. (2012). Affect and Emotion: A New Social Science Understanding. Sage Books.

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.