Jeremy Bentham

Det som må være avgjørende for et menneske i en valgsituasjon er, ifølge Bentham, hvor mye lykke og smerte valget kan forventes å føre til for alle individer som berøres av valget. Han selv mente at hvert enkelt individs velforståtte interesse (egoisme) er i overensstemmelse med allmennvellet (interessenes harmoni). Senere tilhengere av prinsippet har hevdet at dets gyldighet forutsetter uselvisk sympati for andre (altruisme).

Benthams største arbeid er hans forslag til fullstendig reform av det britiske rettsvesenet, bygd på utilitariske prinsipper, men hans teorier fins spredt i et stort antall arbeider. Mange av arbeidene er knyttet til konkrete reformforslag, som forslag til en russisk lovbok og lovbøker for en rekke andre europeiske stater. Størst politisk betydning fikk han likevel gjennom sine mange disipler innen de neste par generasjonene av britiske politikere og politiske tenkere, som James Mill (1773–1836) og sønnen John Stuart Mill (1806–1873). Rundt Bentham samlet det seg etter hvert en skole av politiske tenkere, filosofradikalerne, som fra 1824 fikk et talerør i tidsskriftet Westminster Review og grunnla University College i London.

• rettspositivisme
• rettsfilosofi
• utilitarisme

• Harrison, Ross: Bentham, 1983
• Mill, John Stuart: Utilitarianism; and, On liberty: including Mill's "Essay on Bentham" [...], ed. by Mary Warnock, 2nd ed., 2003
• Postema, Gerald J., red.: Bentham : moral, political, and legal philosophy, 2002, 2 b.