Maximilien Robespierre var en fransk advokat og revolusjonær politiker. Han ledet Frankrike under skrekkveldet, en periode i den franske revolusjon. 27. juli 1794 ble han henrettet på revolusjonsplassen i Paris.

Robespierre var født i Arras og representerte tredjestanden i Artois i generalstendene og den grunnlovgivende forsamling i 1789–1791, der han gjorde seg bemerket som konsekvent demokrat. Det var han som foreslo at grunnlovsgiverne selv ikke skulle være valgbare til den lovgivende forsamling i 1791.

Det følgende årene bygde Robespierre ut sin posisjon blant de revolusjonære i Paris. I Jakobinerklubben kom han i strid med girondinerne, idet han advarte mot deres krigspolitikk.

Etter krigsutbruddet og kongens fall, som Robespierre bidro til, ble han valgt som representant for Paris til nasjonalkonventet i 1792. Robespierre gikk inn for at kong Ludvig 16 skulle dømmes og henrettes. Han ble en av Bergets ledere og førte an i konfliktene som ledet til girondinernes fall i juni 1793. 27. juli samme år ble han valgt inn i regjeringen som medlem av Velferdskomiteen.

I 1793-1794, da republikken kjempet mot ytre og indre fiender og terroren nådde høydepunktet, var Robespierre revolusjonens fremste leder. Denne perioden kalles skrekkveldet.

Robespierre dominerte Jakobinerklubben, og – etter at hébertistene var styrtet våren 1794 – også kommunestyret i Paris. Men hans popularitet avtok, og innen Velferdskomiteen ble Robespierre og hans venner Saint-Just og Couthon mer og mer isolert.

9. thermidor år II (27. juli 1794) ble de avsatt, og om kvelden ble de arrestert av nasjonalkonventet. Neste dag ble de henrettet uten å ha vært stilt for retten.

Robespierre var en alvorlig, hederlig og intolerant moralist, som fikk æresnavnet «den ubestikkelige». Han var sterkt preget av Rousseau, søkte forgjeves å sette seg mot tvangsavkristningen og fikk nasjonalkonventet til å vedta at «det høyeste vesen» skulle dyrkes.

Han ville ha et demokratisk samfunn basert på vidtgående likhet, og hevdet i 1793 og 1794 at veien dit måtte gå gjennom hensynsløs utryddelse av all motstand, «frihetens tyranni over ufriheten».

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.