Forbrytelse, en grovere straffbar handling. Ordet forbrytelse gikk ut av den norske strafferetten i 2015 da straffeloven av 2005 trådte i kraft. Alle straffbare handlinger blir nå kalt «lovbrudd».

I norsk strafferett skilte man mellom forbrytelser og forseelser. I straffeloven av 1902 betegnes alle straffbare handlinger som er omhandlet i lovens annen del, som forbrytelser. Utenfor straffeloven omfattet forbrytelser – når intet annet var sagt – straffbare handlinger som kunne medføre fengsel over tre måneder, hefte over seks måneder eller fradømmelse av offentlig tjeneste som hovedstraff. Forskjellen mellom forbrytelse og forseelse hadde betydning strafferettslig og prosessuelt. Forsøk på forseelse var for eksempel ikke straffbart, og den vanligste straffen for forseelser var i praksis bøter.

Forskjellen i straffverdighet mellom forbrytelse og forseelse ble etter hvert til en viss grad visket ut. I særlovgivningen finnes mange hyppig anvendte straffebud som bestemmer at overtredelse er en forseelse selv om den kan medføre fengsel i mer enn tre måneder. Et eksempel på dette er vegtrafikkloven av 18. juni 1965 § 31, som får anvendelse for eksempel på promillekjøring. Blant annet på denne bakgrunn foreslo Straffelovkommisjonen i NOU 1992:23 oppheving av skillet, jf. NOU 2002: 4 Ny straffelov.

I 2001 etterforsket politiet 310 447 lovbrudd. Antall siktede personer var i alt 37 995, 32 174 menn og 5808 kvinner. Av de siktede var ca. 30 % under 21 år. Tallet på domfelte er mindre enn tallet på siktede. Noen saker må henlegges på grunn av mangel på bevis, lovovertredere under 18 år blir i noen grad overlatt til barnevernet i stedet for å bringes for domstolene, og påtale blir unnlatt i en del saker også mot eldre lovovertredere. I 2002 ble i alt 16 343 personer (14 530 menn og 1813 kvinner) dømt til fengsel, derav fikk ca. 45 % betinget dom.

I 2014 ble 32 600 personer straffet for forbrytelser. Av disse var det 19 650 personer som ble dømt i domstolene. Andelen av disse som fikk ubetinget reaksjon var 10 150; det vil si 54 %. De resterende 46 % fordeles mellom betinget fengsel, samfunnsstraff, ungdomsstraff og bøter. Over halvparten av de som ble straffet for forbrytelser i 2014, ble straffet for narkotikalovbrudd. Antallet her utgjorde 16 500. 

82 % av de som straffes er nordmenn. Av de 6 580 utenlandske statsborgerne som ble straffet for forbrytelser i Norge i 2014, hadde 4 300 et statsborgerskap fra et annet land i Europa, 1 200 fra et land i Afrika og 860 fra et land i Asia. Forbrytelser begått av utlendinger er synkende i Norge, og det var en nedgang på 6 % fra 2013 til 2014.

I 2016 behandlet politiet 336 500 anmeldte lovbrudd. Dette representerer ifølge Statistisk sentralbyrå en reell nedgang i kriminaliteten på 19,4 % fra 2002 når man hensyntar endringer i statistikkføringen og befolkningsveksten i perioden.

Lovbrudd 1994 2002
Tyverier 193 783
Skadeverk 14 701 20 175
Narkotikaforbrytelser 11 854 19 226
Forbrytelser mot liv, legeme og helbred 11 246 15 704
Underslag, bedrageri og utroskap 9 390 18 376
Innbrudd 3 585 4 950
Sedelighetsforbrytelser 2 128 3 237

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.