forbrytelse

Fra 1. utgave av Aschehougs leksikon (1906–13).

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Forbrytelse, en grovere straffbar handling. Ordet forbrytelse gikk ut av den norske strafferetten i 2015 da straffeloven av 2005 trådte i kraft. Alle straffbare handlinger blir nå kalt «lovbrudd».

Faktaboks

etymologi:
etter middelnedertysk, avledet av å ‘bryte’

I norsk strafferett skilte man mellom forbrytelser og forseelser. I straffeloven av 1902 betegnes alle straffbare handlinger som er omhandlet i lovens annen del, som forbrytelser. Utenfor straffeloven omfattet forbrytelser – når intet annet var sagt – straffbare handlinger som kunne medføre fengsel over tre måneder, hefte over seks måneder eller fradømmelse av offentlig tjeneste som hovedstraff. Forskjellen mellom forbrytelse og forseelse hadde betydning strafferettslig og prosessuelt. Forsøk på forseelse var for eksempel ikke straffbart, og den vanligste straffen for forseelser var bøter.

Forskjellen i straffverdighet mellom forbrytelse og forseelse ble etter hvert til en viss grad visket ut. I særlovgivningen finnes mange hyppig anvendte straffebud som bestemmer at overtredelse er en forseelse selv om den kan medføre fengsel i mer enn tre måneder. Et eksempel på dette er vegtrafikkloven av 18. juni 1965 § 31, som får anvendelse for eksempel på promillekjøring. Blant annet på denne bakgrunn foreslo Straffelovkommisjonen i NOU 1992:23 oppheving av skillet, jf. NOU 2002: 4 Ny straffelov.

Statistikk

I 2005 etterforsket politiet 394 301 lovbrudd. Antall siktede personer var i alt 37 995, 32 174 menn og 5808 kvinner. Av de siktede var ca. 30 % under 21 år. Tallet på domfelte er mindre enn tallet på siktede. Noen saker må henlegges på grunn av mangel på bevis, lovovertredere under 18 år blir i noen grad overlatt til barnevernet i stedet for å bringes for domstolene, og påtale blir unnlatt i en del saker også mot eldre lovovertredere.

I 2014 ble 32 600 personer straffet for forbrytelser. Av disse var det 19 650 personer som ble dømt i domstolene. Andelen av disse som fikk ubetinget reaksjon var 10 150; det vil si 54 %. De resterende 46 % fordeles mellom betinget fengsel, samfunnsstraff, ungdomsstraff og bøter. Over halvparten av de som ble straffet for forbrytelser i 2014, ble straffet for narkotikalovbrudd. Antallet her utgjorde 16 500.

82 % av de som straffes er nordmenn. Av de 6 580 utenlandske statsborgerne som ble straffet for forbrytelser i Norge i 2014, hadde 4 300 et statsborgerskap fra et annet land i Europa, 1 200 fra et land i Afrika og 860 fra et land i Asia. Forbrytelser begått av utlendinger er synkende i Norge, og det var en nedgang på 6 % fra 2013 til 2014.

I 2018 behandlet politiet 317 927 anmeldte lovbrudd. Dette representerer ifølge Statistisk sentralbyrå en reell nedgang i kriminaliteten på 24,4 % fra 2003 når man hensyntar endringer i statistikkføringen og befolkningsveksten i perioden. Antallet som ble domfelt for det som tidligere het forbrytelser er omtrent på samme nivå som i 2014, men bruken av ubetinget fengsel er redusert til 8 885 tilfelle.

Et utvalg grupper av anmeldte forbrytelser

Lovbrudd 2005 2018
Skadeverk 20 893 16 548
Narkotikalovbrudd etter straffeloven 17 118 14 573
Lovbrudd mot liv, kropp og helse 16 739 20 583
Underslag, bedrageri og utroskap 14 654 24 062
Tyverier 167 216 92 320
Sedelighetsforbrytelser 3 311 8 386

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg