I videste forstand brukt i betydningen materiell lov, dvs. rettsregler som fastsetter rettigheter og plikter.

Som oftest regner man bare skrevne rettsregler som lov, slik at sedvanerett faller utenfor. I Norge omfatter begrepet "materiell lov" dermed både Grunnloven, formelle lover gitt av Stortinget (se nedenfor), provisoriske anordninger gitt av Kongen (regjeringen) og forskrifter, samt noen få lovbestemmelser som ble gitt før Stortinget ble opprettet i 1814 og fortsatt gjelder.

I snevrere forstand brukes ordet lov i betydningen formell lov, dvs. skrevne rettsregler som er utferdiget av lovgivningsmakten, i Norge av Stortinget, i samsvar med Grunnlovens §§ 76 flg.

Rettslige forbud eller pålegg må ha hjemmel i en formell lov eller provisorisk anordning. Om fremgangsmåten ved vedtakelse av formell lov, se lovgivning. Grunnloven har - sammen med konstitusjonell sedvanerett - en særstilling som overordnet annen (materiell og formell) lov, og det gjelder særlige regler i Grunnlovens § 112 om endringer i denne.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.