Michigan, forkortet MI og Mich. (ofte kalt The Wolverine State, 'jervstaten'), delstat i USA, grenser i nord og øst mot Canada (Ontario), omfatter halvøya mellom Lake Superior og Lake Michigan (Upper Peninsula) og halvøya mellom Lake Michigan, Lake Huron og Lake Erie (Lower Peninsula); 250 466 km2 med 10 071 800 innb. (2007). Hovedstad: Lansing.

Upper Peninsula tilhører det kuperte, mineralrike Superiorhøylandet. Høyeste punkter er Mount Arvon (603,2 moh) og Mount Curwood (602,9 moh.). Lower Peninsula, som hører til «Central Lowland», er temmelig flatt. Jordsmonnet består mest av glasiale avsetninger, med leirjord lengst i sør. Innlandsklimaet modereres av Great Lakes. Detroit i sørøst har −4 °C middeltemperatur i januar og 22 °C i juli; Sault Ste. Marie lengst nordvest henholdsvis –11 °C og 17 °C. Nedbørmengden er ca. 800 mm.

Koloniseringen av Michigan tok til omkring 1840 og varte frem til 1930-årene, med store grupper av innvandrere fra bl.a. Italia og Polen. Den vestlige del av Lower Peninsula mottok også et betydelig antall nederlandske immigranter, mens mange finner slo seg ned i Upper Peninsula. I 1940-, 1950- og delvis også i 1960-årene trakk bilindustrien i Detroit til seg mange innflyttere fra andre deler av USA, særlig svarte fra sørstatene. Fra 1980 til 1986 sank imidlertid folketallet med 117 000 personer, først og fremst pga. krisen i bilindustrien og utflytting til resten av USA. Fra siste del av 1980-årene viste folketallet en svak økning. I perioden 1990–2000 økte folketallet med til sammen 6,9 % (landsgjennomsnittet 13,1 %). Av innbyggerne var 2000 ca. 80 % hvite og 14 % svarte (1910 0,6 %). Omkring 75 % av befolkningen bor i byer eller bymessige strøk. Største byer er Detroit, Grand Rapids, Flint og hovedstaden Lansing.

Industrien danner ryggraden i delstatens økonomi, og sysselsetter ca. 750 000 arbeidere (2001). Michigan har fortsatt størsteparten av USAs bilindustri. Øvrig industri omfatter bl.a. store jern- og stålverk i Detroitregionen, trevareindustri (Grand Rapids), metallurgisk industri (Upper Peninsula) og kjemisk og petrokjemisk industri (Detroit, Bay City). I Upper Peninsula finnes rike forekomster av kobber og jernmalm, og gruveindustrien er her en ledende næringsgren. Jordbruket har særlig betydning for Lower Peninsula. De viktigste produkter er mais, havre, hvete, sukkerbeter, poteter, soyabønner og fôrvekster. I sørvest, langs Lake Michigan, dyrkes mye frukt. Stort husdyrhold (melkekuer, kyllinger og kalkuner).

Det finnes mer enn 90 universiteter og høyskoler i staten, deriblant University of Michigan i Ann Arbor, grunnlagt 1817, Michigan State University i East Lansing, grunnlagt 1855, og Wayne State University i Detroit, grunnlagt 1868.

Den opprinnelige befolkningen var hovedsakelig ojibwa-, ottawa- og potawatomi-indianere. Michigan ble utforsket fra 1618 av franskmenn, som grunnla Sault Ste. Marie 1668 og 1701 bygde et fort der Detroit nå ligger. Området var 1763–83 britisk. Lower Peninsula ble eget territorium 1805, hele Michigan stat 1837. Byggingen av Eriekanalen 1825 førte til økonomisk oppsving, og på 1900-tallet har Michigan vært sentrum for amerikansk bilindustri.

Michigan sender 2 senatorer og 14 representanter til Kongressen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

22. mars 2009 skrev Christopher Schive

er nest høyeste topp i Michigan med sine 1978 fot (603 m). En fot høyere "rager" Mount Arvon med sine 1979 fot. En nøyaktig oppmåling i 1982 fastslo at Mount Curwood ikke var den høyeste toppen i Michigan, noe man inntil da hadde antatt.

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.