Solon

Solon var en athensk statsmann og dikter som virket omkring perioden 600-560 fvt. Han var av fornem slekt, og en av Hellas' «sju vise».

Solon ivret for kamp om Salamis og gikk inn for vidtgående reformer i det athenske samfunnet. Disse planene kunne realiseres da han i 594 ble valgt til arkhont og fikk frie hender i lovgivningen. Befolkningspress hadde skjerpet de sosiale ulikhetene og skapt store spenninger. Han strøk gjelden på grunneiendom og opphevet gjeldsslaveriet.

Solon skapte en timokratisk forfatning, der borgerne fikk innflytelse og privilegier etter den av de fire formuesklassene de tilhørte. Et råd på 400 mann hadde en viss, men uklar, kompetanse ved siden av det gamle adelsrådet. Folkeforsamlingen kunne opptre som appellinstans overfor embetsmennene. Dette var en viktig juridisk reform, i likhet med hans ordning og offentliggjøring av lovene. Solon skal ha grepet inn i økonomien for å sikre Athens selvberging, og ellers ha stimulert handel og håndverk. Han innførte blant annet eksportforbud for jordbruksprodukter unntatt olivenolje.

For ettertiden ble Solon stående som det athenske demokratis far, men i hans egen tid var det veldig langt frem til noen egentlig folkemakt. Han balanserte i sitt reformarbeid mellom hensynet til småfolks behov og storfolks tradisjonelle rettigheter, samtidig som at han tok hensyn til borgerne levde i enighet og at staten ble i varetatt. Sine tanker om religion og etikk, politikk og samfunn gav han uttrykk for i delvis bevarte elegiske dikt.

På tross av autentiske kilder er det likevel vanskelig å danne seg noe klart bilde av Solon, og han ble snart en legendarisk skikkelse.