Krimkrigen

Krimkrigen. Under Krimkrigen ble tekniske nyvinninger tatt i bruk, og det var den første krigen som ble dokumentert med fotografier. Bildet viser britiske kavalerister fra det åttende husar-regiment ved et feltkjøkken.

Fri. fri

Krimkrigen, krig som ble ført 1853–56 mellom Russland på den ene siden og Tyrkia med «vestmaktene» (Storbritannia og Frankrike) og Sardinia på den andre. Foranledningen var en konflikt i det osmanske Palestina mellom ortodokse (støttet av Russland) og katolikker (støttet av Frankrike). Under press fra den franske keiseren Napoleon 3 avviste den osmanske sultanen Russlands fordring på protektorat over samtlige kristne i det osmanske riket.

Den grunnleggende årsaken til krigsutbruddet var likevel først og fremst Russlands ønske om å gjøre Svartehavet til et russisk innhav og få fri adgang til Middelhavet. Krimkrigen var en av mange kriger mellom Russland og Tyrkia i denne perioden.

I juli 1853 rykket russerne inn i Donaufyrstedømmene, og senere samme år ødela den russiske svartehavsflåten den tyrkiske flåten. Vestmaktene følte sine interesser truet, og det brøt ut krig mellom dem og Russland mars 1854. På grunn av østerriksk trykk trakk de russiske troppene seg ut av Donaufyrstedømmene i juli. I september landet de allierte på Krim, slo russerne ved Alma og beleiret Sevastopol i oktober.

Denne beleiringen er en av den moderne krigshistoriens mest kjente; flere utfall ble gjort, og det førte til blodige trefninger ved Balaklava, Inkerman og Tsjernaja. Stormen på Sevastopol juni 1855 ble slått tilbake, men i september samme år ble bastionen Kornilov med Malakov erobret og de sørlige festningsverker besatt.

Flere faktorer fremskyndet en fredsslutning, blant annet ble tsar Nikolai 1 i Russland erstattet av Aleksander 2, som var mer innstilt på å få i gang en fredsprosess, og trusselen om at Sverige og Østerrike skulle gå inn i krigen på «vestmaktenes» side, tvang Russland til å gjøre retrett. 30. mars 1856 ble det sluttet fred i Paris; Svartehavet ble nøytralt, og Russland gjorde noen mindre landavståelser. Moldova og Valakiet (sammenslått til Romania 1858) og Serbia ble anerkjent som selvstendige fyrstedømmer.

Under Krimkrigen ble det tatt i bruk våpen som ble ansett for å være teknologisk revolusjonerende. Tekniske nyvinninger som jernbane, telegraf og kamera bidro til at krigskorrespondenter som yrkesgruppe vokste frem under denne krigen. Florence Nightingale ble verdensberømt for sitt arbeid som sykepleier under Krimkrigen.

Denne artikkelen er hentet fra

Artikkelen ble sist oppdatert 03.03.2014.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Vi trenger ny fagansvarlig for Europa øvrige historie

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.