Kavaleri er en del av en militær organisasjon som tradisjonelt kjempet til hest, og som i nyere tid opererer med pansrede kjøretøy, framfor alt stridsvogner. Historisk besto en armé (hærstyrke) av infanteri og kavaleri, der infanterister kjempet til fots og kavalerister fra hesteryggen. I dag har de to delvis, blant annet i Norge, smeltet sammen i form av mekanisert infanteri.

Faktaboks

uttale:
kavalerˈi
etymologi:

via fransk cavalier, fra italiensk cavaliere 'rytter; ridder', avledet av cavallo 'hest', av latin caballus 'hest'.

også kjent som:

rytteri, rytteravdeling

Kavaleri til hest ble brukt i krig til inn på 1900-tallet, inklusive i første og andre verdenskrig, men i stadig mindre omfang på grunn av sårbarhet. Mekanisert, pansret kavaleri tok gradvis over fra første verdenskrig, da stridsvogner for første gang ble tatt i bruk. Kavaleriet – med stor mobilitet, ildkraft og beskyttelse – er fortsatt en viktig del av en moderne hærstyrke, og det er på 2020-tallet en forsterket satsing på stridsvogner.

I det norske forsvaret (Hæren) er Kavaleriet en våpenart (også kalt troppeart). Som følge av den omfattende omorganiseringen av Hæren fra 1990-tallet ble Kavaleriet redusert, og Panserbataljonen i Brigade Nord er den største gjenværende kavaleriavdeling i Hæren. Fra 2019 ble en ny kavaleribataljon, Porsanger bataljon, etablert. Kavaleriavdelinger (eskadroner) inngår også i 2. bataljon og Telemark bataljon.

Kavaleriets rolle

Kavaleriets rolle har historisk vært sammensatt, men har ikke endret seg fundamentalt gjennom historien, heller ikke ved overgangen fra hest til mekanisering. Oppgavene har hele tiden inkludert oppklaring og angrep: Kavaleri til hest var, med sin mobilitet, egnet til å rekognosere og innhente informasjon om fienden, en rolle også moderne oppklaringsenheter i kavaleriet har.

Hestekavaleri i større oppsettinger er brukt både til direkte angrep på en hovedstryke, og til flankeangrep. Med sin hurtighet og bevegelighet var kavaleri en stadig trussel mot infanteri. Det ble også satt inn mot infanteriformasjoner som var brutt opp, og til å forfølge soldater på flukt.

I moderne tid, med mekaniserte avdelinger og stridsvogner, er kavaleri i enda større grad det tunge kampvåpenet i landstyrkene.

Kavalerityper

Allerede i antikken vokste det fram et skille mellom lett og tungt kavaleri, men betydningen av de to kategoriene har endret seg gjennom historien. Forskjellen går dels på ulike roller, dels på utrustning. Lett kavaleri er særlig blitt brukt til rekognosering og for å bekjempe infanteri på retrett. Tungt kavaleri er satt inn, med større styrke, i direkte kamp. Dette er derfor også kalt slagkavaleri.

I et moderne, mekanisert kavaleri står den lette delen fortsatt for rekognosering, mens slagkraften i den tunge deler består av stridsvogner. Under Vietnamkrigen satte amerikanerne opp avdelinger som både forflyttet seg med og kjempet fra helikoptre. Slike avdelinger ble kalt Air Cavalry.

Kavaleri brukes også til å beskytte egne avdelinger, ikke minst infanteri, og til kamp mot motstanderens kavaleri.

Kavaleriets våpen

Det historiske kavaleriet var utrustet med blankvåpen og stikkvåpen, vesentlig sverd og lanser, senere med håndskytevåpen. Beskyttelsen besto tidlig av skjold samt bekledning av lær, senere av brynjer og rustning.

Det moderne kavaleriet er satt opp med stridsvogner som hovedvåpen. Sammen med kampvogner (stormpanservogner), som enten tilhører Kavaleriet eller Infanteriet, utgjør disse to våpnene til sammen Hærens hovedstridssystem.

Historikk

Assyrisk dobbeltspent tomanns stridsvogn.
Av /Store norske leksikon ※.

Bruk av hest i krig har en historie tilbake til oldtiden. Dels ble hest brukt for forflytning, dels i selve kampen. Med bruk av stridende til hest i organiserte former, vokste kavaleri som militær struktur fram. Betydningen av kavaleri i forhold til infanteri har variert gjennom historien, men de to troppeartene har vært og er fortsatt kjernen i landmilitære styrker, etter hvert forsterket særlig av artilleri.

Kavaleri vokste først fram i Asia. Det tidligste kavaleriet brukte hester for å trekke den første typen stridsvogner, såkalt chariots. Disse oppsto i Sentral-Asia, og ble etter hvert brukt også i Midtøsten og Europa, rundt 1500 år før vår tidsregning. Utviklingen i retning væpnede ryttere var blant annet knyttet til avl av større hester som kunne bære en soldat med våpen og beskyttelse.

Eldre tid

Rustningkledt ridder, cirka år 1500.
Av /Store norske leksikon ※.
Britisk, kongelig «horse guard»-kavaleri.
Av /Store norske leksikon ※.

Kavaleri har spilt en avgjørende rolle i en rekke samfunn og stater, framfor alt i Asia og Europa. I enkelte samfunn dominerte kavaleriet de militære styrkene. Det gjaldt ikke minst hos nomadefolk i Asia, der bruk av hest var utbredt, som hos hunerne og mongolene. I Europa var kavaleriets omfang mindre, mest fordi det var kostbart å trene en hest og utruste en kavalerist. Dette er også årsaken til at kavalerister i Europa gjennom historien gjerne kom fra høyere sosiale lag av samfunnet.

Indoeuropeernes erobring av Lilleasia og Europa skyldtes i stor grad bruk av dresserte hester, noe som til da var ukjent i disse områdene. Kavaleri ble utviklet i flere deler av Asia, blant annet i kinesiske statsdannelser og hos tyrkisktalende samfunn. I persernes yrkesarmé inngikk buevæpnede ryttere, som kjempet i spredt orden.

Mens kavaleriet spilte en beskjeden rolle i de greske bystatene, fikk det stor betydning i det gamle Makedonia, under Filip 2 og Aleksander den store. Det var først i det makedonske kavaleriet at eksersis i taktiske forband og sluttede former ble tatt i bruk. I Romerriket utgjorde kavaleriet om lag en femdel av hærstyrken, og var mest en støtte til infanteriet i de romerske legioner.

Den arabiske halvøy var kavaleri, med kamel så vel som hest, viktig i de militære kampanjer for å utbre islam, fra 600-tallet. I forlengelsen av den islamske erobringen ble en ny militær kapasitet til hest etablert: De egyptiske mamelukkene. Også berberstatene i Nord-Afrika utviklet kavaleri, som ble brukt under erobringen av Iberia.

I den europeiske middelalderen fikk kavaleriet en mer framtrendende rolle enn infanteriet. Panserkledd, lansevæpnet rytteri ble det avgjørende våpen. Ikke minst under korstogene ble riddere til hest en framtredende del av de militære styrker. De var sårbare overfor nye våpen tatt i bruk av infanteriet, deriblant langbue og pike. Deretter gjorde innføring av krutt, og dermed skytevåpen, kavaleriet sårbart, samtidig som det selv fikk lettere væpning.

Nyere tid

Britisk MK IV fra første verdenskrig.
Av /Store norske leksikon ※.
Sovjetisk T-34 fra andre verdenskrig.
Av /Store norske leksikon ※.
Leopard, en moderne stridsvogn.
Av /Store norske leksikon ※.

Til tross for en gradvis forbedring av infanteri, som fikk en dominerende posisjon, ble kavaleriet styrket blant annet i Spania og Frankrike på 1500-tallet og framover. Kavaleri som våpenart ble holdt i hevd i de fleste land, og forløpende brukt i krig, eksempelvis av de ungarske og polske husarer. I det russiske imperium spilte kosakkene en viktig militær rolle.

Kavaleri ble også brukt under Den amerikanske borgerkrigen (1861–1865) på begge sider. Blant de mest kjente militære ledere fra denne krigen, og kampen mot urbefolkningen, var kavaleristen general George Armstrong Custer.

Kavaleriet ble styrket under Fredrik den store av Preussen, deretter av den franske general Napoleon Bonaparte. Kavaleri var en sentral våpenart under Napoleonskrigene, med det største kavaleriangrep i moderne historie ved slaget om Eylau i Russland i 1807, da rundt 11 000 franske kavalerister brøt gjennom de russiske infanteristyrkene. Under slaget ved Waterloo i 1815 sto imidlertid britisk og tysk infanteri og artilleri imot det franske kavaleriet.

Kavaleri ble brukt i flere kriger på 1800-tallet, inklusive under Krimkrigen (1853–1856) og i Den fransk-tyske krig (1870–1871).

Kavaleri til hest ble brukt i starten av første verdenskrig, men spilte en beskjeden rolle. Nye våpentyper som maskingevær og moderne artilleri tvang både kavaleriet og infanteriet til å legge om stridsteknikken. Krigen på de europeiske frontavsnittene ble en stillestående skyttergravskrig der avdelinger til hest hadde liten verdi. Derimot spilte kavaleri til hest en betydelig rolle under kampene i Midtøsten.

De første pansrede stridsvogner ble tatt i bruk under første verdenskrig, og ble videreutviklet i mellomkrigstiden. Overgangen til stridsvogner endret kavaleriet fram mot og under andre verdenskrig. Mens store deler av kavaleriet ble omdannet til pansrede og mekaniserte avdelinger, ble mindre avdelinger til hest beholdt, og utviklet til lette oppklaringsavdelinger. Men både polsk og russisk kavaleri til hest ble satt inn mot tyske styrker tidlig i krigen. Gresk kavaleri ble satt inn mot italienske styrker. Slaget om den russiske byen Kursk i 1943, med rundt 1500 stridsvogner på hver side, regnes historiens største panserslag.

Etter andre verdenskrig har kavaleri i form av stridsvognavdelinger spilt en særlig viktig rolle i Midtøsten, med kamper mellom israelske og egyptiske og israelske og syriske styrker, særlig under Seksdagerskrigen i 1967 og inklusive i Yom Kippur-krigen i 1973.

Moderne kavaleri er mekanisert og pansret, men en del land har beholdt elementer av kavaleri til hest, mest for seremonielle formål.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg