(til kavaler), rytteri, rytteravdeling; til forskjell fra infanteri (fotfolk). I nyere tid også betegnelse på stridsvognavdelinger.

Krigeren til hest opptrer allerede tidlig i historien. Indoeuropeernes erobring av Lilleasia og Europa skyldtes sannsynligvis bruk av dresserte hester, tidligere ukjent i disse områdene. I persernes yrkesarmé inngikk buevæpnede ryttere, som kjempet i spredt orden. Eksersis i taktiske forband og sluttede former finnes først i det makedonske kavaleri under Aleksander den store. Det hadde kastespyd, men søkte avgjørelsen i nærstrid. Grekernes og romernes rytteri var fåtallig pga. begrenset hestebestand; det ble brukt til oppklaring, flankeangrep og forfølgning, og brakte ofte avgjørelse i kampen (Hasdrubals ryttere ved Cannae 216 f.Kr.).

På folkevandringenes tid oversvømte asiatiske rytterskarer Europa. Gjennom hele middelalderen er det panserkledde, lansevæpnede rytteri målestokk for hærens styrke og det avgjørende våpen. Innføring av kruttet gjorde at kavaleriet fikk lettere væpning, men ble fotfolket underlegent. Ved Pavia 1525 tapte det for første gang overfor landsknektenes hakebørser. Utrustet med håndskytevåpen og blanke våpen gikk kavaleriet inn i trettiårskrigen, alt etter våpnene kalt lansenerer, kyraserer, arkebuserer eller dragoner. Kampmåten var attakk til hest i sluttet orden. Både under Fredrik 2 og Napoleon brakte kavaleriet avgjørende seirer.

Man skjelnet mellom slagkavaleri, tungt kavaleri, som angrep til hest, og lett kavaleri, dragoner, bosniaker, husarer, fortrinnsvis oppklaringskavaleri, som kjempet både til hest og til fots. Forskjellen holdt seg fremover på 1800-tallet. I krigen 1870–71 utførtes ennå resultatrike attakker (Gravelotte, Vionville), men dermed var det slutt. Fortsatt ble det satt opp selvstendig kavaleri (divisjoner, korps) brukt til oppklaring og tilsløring, og hærkavaleri, tilhørende operative enheter.

I begynnelsen av den første verdenskrig opptrådte kavalerier til hest, men stillingskrigen tvang dem til å kjempe til fots. Da ble også stridsvogner for første gang tatt i bruk. Mellomkrigstiden betegner en overgang til bruk av stridsvogner. Mot disse kunne rytteravdelingene ikke stå seg. Kavaleriet settes nå opp som panser- og mekaniserte avdelinger, fremdeles delt i selvstendige forband, panserdivisjoner og -korps for oppklaring, sikring og angrep, og stridsvognsenheter tilhørende de operative enheter for direkte infanteristøtte. Dette moderne kavaleri muliggjorde de mobile operasjoner i den annen verdenskrig. Etter krigen har kravet til mobilitet økt. I Vietnamkrigen satte amerikanerne opp avdelinger som både forflyttet seg med og kjempet fra helikoptre. Disse avdelinger ble kalt Sky Cavalry. Flere land har tatt opp denne utviklingen. Helikoptrene har imidlertid vist seg sårbare og har sin klare begrensning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.