Sardinia (kongerike)

I 1796 ble Savoia og Nizza (Nice) innlemmet i Frankrike, og i 1802 resten av Sardinias besittelser på fastlandet. I 1814 fikk Sardinia de tidligere fastlandsbesittelsene tilbake, og i tillegg republikken Genovas område. Streng absolutisme og reaksjon fremkalte misnøye, og en militæroppstand i 1821 tvang kongen til å abdisere. Oppstanden ble imidlertid slått ned, og førte følgelig ikke til de ønskede reformer.

Under inntrykk av februarrevolusjonen i Frankrike fikk Sardinia imidlertid en fri forfatning i 1848. I mars samme år erklærte Sardinia Østerrike krig, men etter nederlagene ved Custozza og Novara måtte kong Karl Albert i 1849 abdisere til fordel for sønnen Victor Emanuel, som oppnådde fred uten landavståelse.

En reformperiode fulgte under statsminister Camillo Cavour, næringslivet ble fremmet og hæren utviklet. Etter en krig i 1859 måtte Savoia og Nizza atter avstås til Frankrike etter en folkeavstemning. Men under Sardinias ledelse ble Italia samlet i årene 1859–1861. Victor Emanuel ble Italias konge, og Sardinia opphørte som eget kongedømme.

• Sardinias historie
• Savoias historie
• Italias historie før samling