Kamtsjatka, distrikt i Russland, (Kamtsjatskij kraj), halvøy i det nordøstlige Asia, mellom Beringhavet i øst og Okhotske hav i vest; 370 000 km2 med 346 000 innb. (2008). Administrasjonssenter: Petropavlovsk-Kamtsjatskij.

Gjennom den 1200 km lange halvøya går to parallelle fjellkjeder. Den østlige når i Kljutsjevskaja Sopka opp i 4750 moh., den vestlige i Itsjinskaja Sopka 3621 moh. De høyeste toppene er vulkaner, som det finnes 120 av; i underkant av 30 er aktive. Vulkanen Sjivelutsj, 3283 moh., har hatt flere kraftige utbrudd på 2000-tallet. Kamtsjatka fortsetter sørover i Kurilenes vulkanrekke. Tallrike varme kilder. Kamtsjatkaelven (758 km lang) går i en lengdedal mot nord mellom fjellryggene, og bøyer mot øst ut i havet, i et stort delta.

Vinteren er hard, sommeren kjølig, med tåke langs kysten. Petropavlovsk i sør har en middeltemperatur på −9 °C i februar, 13 °C i august og 770 mm årsnedbør. Best er klimaet i Kamtsjatkaelvens dal. Snøgrensen er 1500–1700 moh., og det er store breer i nord (til sammen 866 km2). Elvene er islagte halve året. I nord og øst er det tundra, lenger sør skog av gran, lerk og bjørk. Bjørn og ulv er vanlig, likeså verdifulle pelsdyr som sobel, røyskatt og sjøoter. Rein finnes vill, og i fjellene lever snøsauen. Fuglelivet er meget rikt.

Befolkningen bor vesentlig i byene (største by er Petropavlovsk, 195 000 innb. 2008) og driver fiske, særlig etter krabbe og laks. Konservesindustri, sagbruk, torvutvinning og reindrift. Pelsdyrjakten er betydelig. Petroleums- og kullforekomstene er foreløpig ikke utbygd.

Kosakken Dezjnjov kom til Kamtsjatka fra nord 1648; senere kom andre russere fra Lena-området over Anadyr. I 1714 ble veien over Okhotsk funnet, og det russiske herredømme ble befestet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.