født i Bergen, norsk skipsreder og politiker (V), statsminister tre ganger (25. juli 1924–5. mars 1926, 15. feb. 1928–12. mai 1931, 3. mars 1933–20. mars 1935). Fra 1898 var han skipsreder i sin fødeby og ble snart en av landets største redere. Ordfører i Bergen 1902–06 og 1911–13. Mowinckel representerte Bergens Venstre på Stortinget 1906–09, 1913–18 og fra 1922 til sin død; var odelstingspresident 1913–15, stortingspresident 1916–18 og varapresident i Stortinget 1927. Formann i utenrikskomiteen 1917–18 og Venstres parlamentariske fører 1916–18 og fra 1937. Formann i Norges venstreforening fra 1927. Handelsminister 1921–22, utenriksminister 1922–23 samt i de periodene han var statsminister.
Mowinckel dannet sin første regjering 1924 da regjeringen Berge ikke fikk Stortinget med på å oppheve alkoholforbudet. Den falt i 1926 på Høyres og Bondepartiets forslag om sterkere nedskjæring av budsjettene. Etter mistillitsforslaget mot Hornsrud-regjeringen dannet Mowinckel på ny regjering. Gullinnløsningen av kronen ble gjennomført 1928 under sterk motstand. 1931 falt Mowinckels annen regjering på Lilleborgsaken. Men våren 1933 dannet Mowinckel sin tredje regjering som satt til 1935, da Arbeiderpartiet og Bondepartiet gjennom kriseforliket skapte grunnlaget for Nygaardsvolds langvarige arbeiderpartiregjering. Mowinckel fortsatte på Stortinget og som Venstres leder; han ble i aprildagene 1940 sammen med et par andre borgerlige politikere satt inn i Nygaardsvolds regjering, uten departement. Deretter var han til våren 1942 ved legasjonen i Stockholm, ble så kalt over til London, hvor han snart søkte avskjed. Han reiste til USA, hvor han deltok i ledelsen av Nortraship.
Som formann i utenrikskommisjonen av 1920 ledet han arbeidet med utenriksreformen, fra 1925 var han stadig utsending til Folkeforbundet, ble rådsmedlem 1930 og president i forsamlingen i Genève 1933.