Lilleborgsaken

Lilleborgsaken var en konsesjonssak som i 1931 førte til regjeringen Mowinckels fall.

Ved konsesjon av 22. juli 1930 hadde A/S Lilleborg Fabriker fått tillatelse til å erverve De nordiske fabrikkers (De-No-Fas) oljemølle i Fredrikstad mot at De-No-Fa overtok halvdelen av den utvidede aksjekapitalen i Lilleborg. Den internasjonale fett-trust, Unilever, eide 50 prosent i De-No-Fa, og ville derved få kontroll over Lilleborg. Et vilkår for konsesjonen var at Unilever gikk med på margarinavtalen om kvotefordeling mellom de norske margarinfabrikker, også trustens. Trustkontrollen krevde kontroll med fremtidige kvoteoverdragelser, noe Unilever ikke ville gå med på. Konsesjon ble allikevel gitt.

Regjeringens hensikt var å skape et samarbeid i Norge mellom trusten og dens viktigste konkurrent på det norske såpemarked, Lilleborg. Saken kom opp i Odelstinget, som 9. mai 1931 med 57 mot 55 stemmer vedtok at konsesjon ikke burde vært gitt. Regjeringen Mowinckel tok da avskjed. Den nye regjeringen Kolstad gav likevel konsesjon, men uten noen margarinavtale.