tankskip

Oljekrisen i 1973 førte til at mange tankskip ble lagt i opplag. Dette bildet fra 1975 viser Norges daværende største skip Belfri på 316 500 dødvekttonn til høyre, sammen med de to svenske skipene Sea Scape og Sea Sovereign. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Tankskip er skip som er bygd for å føre flytende last løst i rommene (i bulk).

Typer

Det finnes en rekke typer tankskip bygd til ulike formål og for å føre ulike typer last.

Kysttankskip og bunkringsskip er de minste, bygd for å levere drivstoff til større skip og oljeprodukter til lageranlegg langs kysten. Kjemikalieskip og andre spesialiserte tankskip er større og spesialbygd for å føre kjemikalier eller vegetabilske og animalske oljer. Mange av disse har tanker av rustfritt stål. Gasstankere kjøler ned eller setter gassen under trykk før den lastes i flytende form. De største tankskipene er bygd for enten å føre såkalte clean-laster, det vil si raffinerte produkter som bensin, flybensin eller parafin, eller de er bygd for kun å laste dirty-laster, det vil si råolje. Såkalte bøyelastere er bygd med spesielle lastesystemer for å frakte råolje fra oljefelt til havs og til raffinerier eller mottaksanlegg i land.

Det finnes også kombinasjonsskip som kan laste både flytende laster og andre typer bulklaster som korn, malm og kull.

Historikk

Det var først i 1920-årene at tankfarten fikk noen særlig betydning. Oljeproduksjonen i verden steg da med rundt ti prosent i året, og transporten foregikk over stadig lengre distanser. De store oljeselskapene, som før hadde dekket sitt transportbehov med egne skip, måtte i stigende grad bruke innleid tonnasje. Tankfarten utviklet seg raskt. I 1939 var den norske tankskipsflåten kommet opp i 272 skip på 2,1 millioner bruttotonn, og ved årtusenskiftet i 2000 var det i Norges to skipsregistre registrert nærmere 400 tankskip inkludert kombinasjonsskip. Dette utgjorde da rundt to tredeler av den samlede norske tonnasjen.

Norske tankrederier

Norske redere har i lange perioder vært blant de ledende i verden innen tankfart. Bergesen d.y. ASA var fra 1970-tallet og frem til det i 2003 ble solgt til World-Wide Group et av verdens største tankrederier, og er nå verdens største operatør av LPG-skip. Bergens-rederen Hilmar Reksten var også en av verdens største tankredere. I årene etter andre verdenskrig bygde han opp en stor tankflåte der mange av de største tankskipene i 1960- og 1970-årene ble bygd ved Aker Stord. Rederivirksomheten til Reksten ble avviklet på 1970-tallet etter store økonomiske tap.

Vinteren 1973–1974 satte de arabiske oljeproduserende landene i OPEC i verk en oljeboikott av vestlige land som en følge av Yom Kippur-krigen i Midtøsten. Dette førte til en stor oljekrise innen særlig tankskipsfarten, men også andre typer skipsfart, og mange skip ble lagt i opplag og rederier gikk konkurs. Mange av de norske tankrederiene ble borte i denne perioden og tankskipsflåten ble kraftig redusert.

Fra 1980-årene har norske redere særlig hatt en sterk posisjon innen kjemikalietankfart, gasstankskip og bøyelastere. Nordmannen John Fredriksen, som har vært bosatt i London og på Kypros, regnes etter 2000 som verdens største tankreder. Han har særlig bygd opp denne delen av sin forretningsvirksomhet rundt rederiet Frontline fra midt på 1990-tallet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg