Elverumsfullmakten var den vanlige betegnelsen på den fullmakten som ble gitt i stortingsmøte på Folkehøgskolen på Elverum om kvelden 9. april 1940, og som ga regjeringen adgang til å treffe de tiltak som var nødvendige inntil Stortinget igjen kunne tre sammen.
Forslaget kom fra stortingspresident Carl Joachim Hambro, men det ble ikke foretatt noen formell votering. Ingen representanter ytret seg imidlertid mot forslaget. Elverumsfullmakten ga grunnlag for regjeringens lovgivning i krigsårene, og det var en betydelig fordel for regjeringen å kunne bygge på fullmakt fra nasjonalforsamlingen.
I ettertid har det vært pekt på at den konstitusjonelle nødretten ville gitt regjeringen de samme fullmaktene, men at fullmakten fra Stortinget styrket eksilregjeringens legitimitet.
Kommentarer
25. januar 2012 skrev Sverre Olav Lundal
Dette er eit svært omstridt tema i norsk krigssoge. Er fullmakta gyldig når det ikkje har vore noka votering? Eit lovframlegg vert ikkje lov før det er røysta over.
2. februar 2012 svarte Marte Ericsson Ryste
Hei,
Takk for innspill, og beklager at dette svaret kommer litt sent. Du har rett i at Elverumsfullmakten er et omdiskutert tema i krigshistorien, og vår artikkel om dette kunne med fordel ha vært fyldigere.
Vi har dessverre ingen fagansvarlig for norsk historie under 2. verdenskrig i dag, men når vi får en person på plass vil jeg be vedkommende bygge ut artikkelen.
Beste hilsen
Marte Ryste
Redaktør
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.