Elverumsfullmakten var et vedtak som ga regjeringen fullmakt til å ta avgjørelser på Stortingets vegne under andre verdenskrig, fordi Stortinget ikke kunne samles på grunn av krigen. Elverumsfullmakten ble gitt på et stortingsmøte på Folkehøgskolen på Elverum om kvelden 9. april 1940, og ga regjeringen adgang til å treffe de tiltakene som var nødvendige inntil Stortinget igjen kunne tre sammen.
Forslaget om fullmakten kom fra stortingspresident Carl Joachim Hambro, men det ble ikke foretatt noen formell votering. Ingen representanter ytret seg imidlertid mot forslaget. Elverumsfullmakten ga grunnlag for regjeringens lovgivning i krigsårene, og det var en betydelig fordel for regjeringen å kunne bygge på fullmakt fra nasjonalforsamlingen. Under krigen oppholdt den norske regjeringen seg i eksil i London.
I ettertid har det vært pekt på at den konstitusjonelle nødretten ville gitt regjeringen de samme fullmaktene, men at fullmakten fra Stortinget styrket eksilregjeringens legitimitet.
Kommentarer
25. januar 2012 skrev Sverre Olav Lundal
Dette er eit svært omstridt tema i norsk krigssoge. Er fullmakta gyldig når det ikkje har vore noka votering? Eit lovframlegg vert ikkje lov før det er røysta over.
2. februar 2012 svarte Marte Ericsson Ryste
Hei,
Takk for innspill, og beklager at dette svaret kommer litt sent. Du har rett i at Elverumsfullmakten er et omdiskutert tema i krigshistorien, og vår artikkel om dette kunne med fordel ha vært fyldigere.
Vi har dessverre ingen fagansvarlig for norsk historie under 2. verdenskrig i dag, men når vi får en person på plass vil jeg be vedkommende bygge ut artikkelen.
Beste hilsen
Marte Ryste
Redaktør
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.