krigsforsikring

Krigsforsikring i sjøfartsforhold har vært løst på forskjellig måte bakover i historien, alt etter hvor stor krigsrisikoen har vært i de forskjellige tidsepokene, og deler av verden hvor norske skip har hatt sin fart.

Da første verdenskrig brøt ut, måtte staten gripe hjelpende inn, så vel i nøytrale som i krigførende land, for å etablere forsikringsordninger.

I Norge ble Krigsforsikringen for norske Skib og A/S Norsk Varekrigsforsikring opprettet. Da de politiske forholdene igjen tilspisset seg i 1930-årene, opprettet rederne Den Norske Krigsforsikring i samarbeid med assurandørene og staten A/S Norsk Varekrigsforsikring i 1938.

Disse var i virksomhet i 1940, da Norge kom med i andre verdenskrig. Senere overtok Statens Krigskaskoforsikring hjemmeflåten, ved siden av Krigsforsikringen for Fiskeflåten. De skipene som var disponert av Nortraship under krigen, var krigsforsikret i det britiske War Insurance Office.

Når krigsrisiko truer uten at Norge er krigførende makt, kan varer under transport forsikres i Statens Varekrigsforsikring, eller direkte i utlandet. Skip, med unntak av fiskefartøy, på over 100 brutto registertonn kan forsikres i Den Norske Krigsforsikring for Skib eller direkte i utlandet, mens Felleskontoret for krigsforsikring formidler krigsforsikring for mindre skip og fiskefartøyer.

Krigsforsikring for fly overtas av skadeforsikringsselskaper. Ved en eventuell fremtidig krig som Norge er med i, trer en offentlig beredskapsordning i kraft for store skip, mens Krigsskadeskipnaden overtar forsikring av mindre skip og fiskefartøy.

Under krigen i 1940–1945 kunne varelagre og skip under bygging forsikres gjennom Krigsforsikringen for varelagre, som ble etablert 29. april 1940 som gjensidig forening.

Krigsskadefondet for mineraloljeprodukter ble opprettet 11. sept. 1940 som en offentlig institusjon for trygd av slike lagre. I en eventuell fremtidig krig vil varelagre være trygdet i Krigsskadeskipnaden.

Før andre verdenskrig var det bare Norges Brannkasse som dekket krigsrisiko, ikke private forsikringsselskaper. Krigsskadetrygden for bygninger og løsøre ble opprettet i 1940, i likhet med flere andre krigsforsikringsordninger.

Disse to trygdeordningene bygde på tvungent medlemskap for alle brannforsikrede, og med etterutligning av premie for å dekke de skadene som inntraff. Ikke-brannforsikrede skadelidte fikk erstatning fra staten etter krigshandlingene i april–juni 1940. Deretter ble det en forutsetning at det enten forelå brannforsikring eller frivillig innmelding i krigsskadetrygden.

Nye regler om krigsskadetrygd for bygninger og løsøre ble vedtatt som en del av lov om erstatning for krigsskade på eiendom og interesse av 17. juli 1953. Erstatningsordningen bygger delvis på statlig finansiering, dels på frivillig forsikring gjennom utvidelse av eksisterende brannforsikring.

I 1946 vedtok Stortinget lover om pensjonering av henholdsvis militærpersoner og hjemmestyrkepersonell/sivilpersoner som var blitt uføre eller omkom på grunn av krigsulykke under krigen.

Lov om stønad ved krigsskade på person av 26. november 1954 gir regler for slik stønad i en mulig fremtidig krig.

Ulykkesforsikringer gjelder ikke under krig uten etter spesiell avtale. Forskjellige sjømannsorganisasjoner har avtalefestet en ulykkesforsikring som skal gjelde uførhet og død på grunn av krig eller krigslignende handlinger, slik den er definert i Norsk Sjøforsikringsplan.

Etter de forsikringsvilkårene norske forsikringsselskaper benytter, vil alle typer livsforsikringer og pensjonsforsikringer, både individuelle og gruppeordninger, som hovedregel beholde sin gyldighet fullt under krig – hvis forsikringen er utstedt tidligere enn tre måneder før Norge kom med i krigen.

Forsikringene må ha vært i kraft i lengre tid for å ha full gyldighet under reiser og opphold i strøk utenfor Norge, hvor det foregår krigshandlinger. Slike forsikringer er normalt ugyldige hvis forsikrede dør eller blir uføre ved deltagelse i krig under kommando av et annet land, men eventuell gjenkjøpsverdi vil bli utbetalt.

Forsikringsytelsene kan settes ned på grunn av tap som følge av krig i Norge. For alle livsforsikringer som var i kraft ved krigsutbruddet i 1940, ble det utbetalt full erstatning ved krigsdødsfall på norsk eller alliert side under krigen i Norge i 1940–1945, selv om selskapene i sine vilkår hadde slike ugyldighetsbestemmelser ved krig.