Faktaboks

Nortraship

The Norwegian Shipping and Trade Mission

Nortraship
Nortraships kontorer i London, Tanker Departement, 20. mars 1944.
Av /Riksarkivet.
Dekorering av mannskapet fra M/S Talabot
Norske krigsseilere gjorde en stor innsats under andre verdenskrig. Her får deler av mannskapet på M/S Talabot (en del av Nortraships flåte) utdelt British Empire Medal av admiral J.S. Ritchie. Foran ses Margit Johnsen fra Ålesund, også kjent som Malta-Margit.
M/S Borgestad
M/S Borgestad var en del av Nortraships flåte. Skipet ble senket av det tyske panserskipet «Admiral Hipper» utenfor kysten av Portugal 12. februar 1941. Alle de 31 personene om bord omkom.
Av .

Nortraship var en organisasjon opprettet av norske myndigheter i London i 1940 for å disponere den norske handelsflåten under andre verdenskrig.

9. april 1940 var det utenfor Nordsjø-sperren 806 norske skip på til sammen fire millioner bruttotonn som kom under Nortraships kontroll. 241 av disse skipene, cirka 1,9 millioner bruttotonn, var tankskip. Nortraship disponerte også en del andre skip, blant annet i Sverige, som kom til Storbritannia. Med over tusen skip til disposisjon var Nortraship verdens største rederi og leverte et svært viktig bidrag til den allierte krigsinnsatsen. Men innsatsen kostet rundt 3000 sjøfolk livet av de 30 000 som hadde sin arbeidsplass om bord i skipene. Rundt 500 av skipene i flåten til Nortraship gikk tapt under krigen, tilsvarende 1,9 millioner brutto registertonn.

Administrasjonen til Nortraship lå i London der direktør Ingolf Hysing Olsen ledet kontoret og i New York der direktør Øivind Lorentzen var øverste sjef. Det var også kontorer i andre havnebyer, og antall funksjonærer var på det meste 1200. Overskuddet i Nortraship under krigsårene var på 110 millioner pund, i tillegg kom utbetalt assuranse for forliste skip med 70 millioner pund.

Nortraship ble avviklet fra 1. oktober 1945 da skipene ble tilbakeført til rederne og de fikk oppgjør for bruken av dem. Men det endelige oppgjøret var komplisert på grunn av flere vanskelige forsikringsoppgjør, og sluttrapporten om oppgjøret ble ikke lagt frem for Stortinget før i 1964. Overskuddet etter det endelige oppgjøret med rederne for leie av skipene var 818 millioner kroner. Disse pengene gikk inn i statskassen og ble brukt til å dekke underskuddet til eksilregjeringen i London under krigsårene.

Nortraships sjømannsfond

Nortraships sjømannsfond, som ble opprettet av Stortinget i 1948, stammer fra det såkalte Nortraships hemmelige fond som ble opprettet under krigen. Det oppstod ved at norske sjøfolk fikk utbetalt hyrer etter de lavere britiske tariffene mens differansen mellom norsk og britisk hyre ble innbetalt til fondet av britiske myndigheter. Pengene skulle komme sjøfolkene eller deres etterlatte til gode etter krigen, men det oppstod strid om disponeringen av midlene, som i 1947 utgjorde 43,7 millioner kroner da et nytt fond ble opprettet.

Høyesterett frifant i 1954 staten for krav om at beløpet skulle fordeles blant krigsseilerne. Etter innstilling fra et utvalg oppnevnt i 1969 for å vurdere saken på fritt grunnlag, vedtok Stortinget i 1972 å bevilge 155 millioner kroner, fordelt på tre statsbudsjetter, til krigsseilerne eller deres etterlatte. Fondet ble opprettholdt og disponeres av Nærings- og handelsdepartementet. Det yter støtte til trengende krigsseilere og deres etterlatte.

Navnet Nortraship kom igjen i bruk fra 1960 under den kalde krigen, da som betegnelse på den norske rederiinstitusjonen som ble planlagt med tanke på en ny storkrig. Navnet ble valgt for å markere nærhet til rederiet fra andre verdenskrig.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Thowsen, Atle m.fl.: Handelsflåten i krig 1939-1945, 1992-97, 5 b., isbn 82-504-1919-7

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg