Verdslige samfunn eller selskaper, ledet av vedkommende lands statsoverhode – eller en av ham utpekt person – som stormester; ordensmedlemmene blir opptatt som belønning for særlige fortjenester. Orden brukes også som betegnelse på de ytre verdighetstegn som følger med opptagelsen.

Opprinnelsen til de nåværende ordener er middelalderens ridderordener, som igjen hadde geistlige ordener som forbilder. Opprinnelig hadde ordenene bare fyrstelige og adelige medlemmer, og i flere ordener er medlemskap fremdeles reservert først og fremst statsoverhoder og fyrstelige personer, f.eks. Elefantordenen, Det gylne skinn, Hosebåndsordenen, Den Norske Løve og Serafimerordenen. Slike ordener betegnes suverene ridderordener. De fleste ordener er etter hvert demokratisert og gjort tilgjengelig for alle undersåtter.

I nyere tid er ordensvesenet helt avskaffet eller sterkt innskrenket i en del land, f.eks. ved at ordener ikke lenger deles ut til landets egne borgere. Men det opprettes fortsatt nye ordener, særlig i land som har oppnådd selvstendighet fra tidligere koloniherredømme. Også i de tidligere kommuniststater fantes en rekke ordener, f.eks. den sovjetiske Leninordenen.

Ordener kan deles inn i klasser på ulike måter. En vanlig inndeling er i tre klasser – storkors, kommandør og ridder. Ofte deles kommandør- og ridderklassene videre i to; jfr. Sanct Olavs Orden. Denne måten å klassifisere på er vanlig i Nord-Europa og Spania. Andre ordener (f.eks. den franske Æreslegionen) inndeles i klassene storkors, storoffiser, kommandør, offiser og ridder. En tredje måte er klassifisering etter nummerklasser, som oftest fem; denne måten var vanlig i Russland og Preussen, og er fortsatt den vanligste i de fleste ikke-europeiske land. Britiske ordener har ofte særegne klasser.

Ordensmedlemmene bærer sine ordenstegn i ordensbånd. Storkors bæres ved hoften i bredt bånd over skulderen, kommandørkors om halsen, ridderkors på brystet. De høyere klasser bærer dessuten en ordensstjerne (krasjan) på brystet. Høyeste klasse kan også ofte bære ordenstegnet i en ordenskjede. Noen ordener har egne ordensdrakter som brukes ved høytidelige anledninger. På uniform bæres ofte ikke selve ordenstegnet, bare et ordensbånd på spenne, og til sivilt antrekk er ordensminiatyrer blitt vanlige.

Ved et ordensmedlems død skal ordensinsigniene som regel returneres til ordenens kanselli. I monarkier er ordenstegnene ofte monarkens private eiendom, og kjøp og salg av slike er derfor forbudt.

Årstallet angir tidspunktet for ordenens opprettelse el. første kjente utdeling. Ved flere årstall angir de senere årstallene tidspunktet for ordenens gjenopprettelse, deling el. reorganisering.

NORGE
Sanct Olavs Orden 1847
(Den Norske Løve 1904)1
Den Kgl. Norske Fortjenstorden 1985
DANMARK
Elefantordenen 1457/1693
Dannebrogordenen 1671
FINLAND
Finlands Vita Ros' orden 1919
Finlands Lejons orden 1942
ISLAND
Islandske Falkorden 1921
SVERIGE2
Serafimerorden 1748
Svärdsorden 1748
Nordstjärneorden 1748
Vasaorden 1772
Carl XIII:s orden 1811
BELGIA
Leopolds orden 1832
Kroneordenen 1897
FRANKRIKE
Légion d'honneur (Æreslegionen) 1802
Ordre des Arts et des Lettres (Kunst- og litteraturordenen) 1957
Ordre National du Mérite (Nasjonale fortjenstorden) 1963
Palmes Académiques (Akademiske palmeorden) 1808/1955
ITALIA
Fortjenstordenen 1951
Militære fortjenstorden 1815/1956
JAPAN
Krysantemumordenen 1876
LUXEMBOURG
Eikekroneordenen 1841
NEDERLAND
Nederlandske Løveorden 1818
Oranje-Nassau-ordenen 1892
POLEN
Hvite ørns orden 1705/1921/1992
Polonia Restituta (Det gjenreiste Polens orden) 1921/1990
Polske republikks fortjenstorden 1974
Virtuti militari (Militære tapperhetsorden) 1792/1919
PORTUGAL
Kristusordenen3 1318/1797
SPANIA
Gylne Vlies (Toisón d'oro)4 1430/1711/1977
Carl 3s orden 1771
Isabella den katolskes orden 1815
STORBRITANNIA
The Most Noble Order of the Garter (Hosebåndsordenen) 1348
The Most Honourable Order of the Bath (Bathordenen) 1399/1725
The Most Ancient and Most Noble Order of the Thistle (Tistelordenen) 1687
The Most Distinguished Order of St. Michael and St. George 1818
The Royal Victorian Order (Victoriaordenen) 1896
Order of Merit (Fortjenstordenen) 1902
The Most Excellent Order of the British Empire (Britiske imperieorden) 1917
THAILAND
Hvite elefants orden 1861
TYSKLAND
Verdienstorden (Fortjenstordenen) 1951
VATIKANSTATEN
Kristusordenen3) 1318/1847

1Opprettet av Oscar 2; ikke anlagt av Haakon 7 (offisielt opphevet 1952).

2Fra 1975 er Svärdsorden og Vasaorden hvilende (deles ikke ut), Nordstjärneorden deles bare ut til utlendinger og Serafimerorden deles ut til utlendinger og medlemmer av det svenske kongehus.

3Stiftet som geistlig ridderorden, senere sekularisert.

4Opprinnelig burgundisk; delt i en spansk og en østerriksk gren 1711. Utdelt i Østerrike til 1918 (deretter husorden i huset Habsburg-Lothringen).

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.