Orden

Orden. Ordenstegn for et utvalg av verdslige ordener. – 1) Norge. St. Olavs Orden (ridder, 1. klasse). – 2) St. Olavs Orden (storkors, stjerne). – 3) Danmark. Elefantordenen (ordenstegn). – 4) Dannebrogordenen (ridder). – 5) Island. Islandske Falks orden (storridder). – 6) Sverige. Nordstjärneorden (ridder). – 7) Serafimerorden (ordensstjerne). – 8) Svärdsorden (ridder, 1. klasse). – 9) Vasaorden (ridder). – 10) Finland. Finlands Vita Ros’ orden (ridder, 1. klasse). – 11) Østerrike. Gylne vlies. – 12) Frankrike. Æreslegionen (ridder). – 13) Japan. Krysantemumordenen. – 14) Belgia. Leopolds orden (offiser). – 15) Storbritannia. Order of the British Empire (kommandør). – 16) Hellas. Georg 1s orden (5. klasse). – 17) Storbritannia. Hosebåndsordenen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Verdslige ordener er samfunn eller selskaper av spesielt utvalgte medlemmer. Ordenene ledes av vedkommende lands statsoverhode – eller en person vedkommende har utpekt, som stormester, og ordensmedlemmene blir opptatt som belønning for særlige fortjenester. Ordet orden brukes også som betegnelse på de ytre verdighetstegnene som følger med utnevnelsen.

Faktaboks

Etymologi
av latin ‘klasse, stand’

Historikk

Opprinnelsen til de nåværende ordener er middelalderens ridderordener, som igjen hadde geistlige ordener som forbilder. Opprinnelig hadde ordenene bare fyrstelige og adelige medlemmer, og i flere ordener er medlemskap fremdeles reservert først og fremst statsoverhoder og fyrstelige personer, for eksempel Elefantordenen, Det gylne skinn, Hosebåndsordenen, Den Norske Løve og Serafimerordenen. Slike ordener betegnes suverene ridderordener. De fleste ordener er etter hvert demokratisert og gjort tilgjengelig for alle undersåtter.

I nyere tid er ordensvesenet helt avskaffet eller sterkt innskrenket i en del land, for eksempel ved at ordener ikke lenger deles ut til landets egne borgere. Men det opprettes fortsatt nye ordener, særlig i land som har oppnådd selvstendighet fra tidligere koloniherredømme. Også i de tidligere kommuniststatene fantes en rekke ordener, for eksempel den sovjetiske Leninordenen.

Inndeling i klasser

Ordener kan deles inn i klasser på ulike måter. En vanlig inndeling er i tre klasser – storkors, kommandør og ridder. Ofte deles kommandør- og ridderklassene videre i to, som i St. Olavs Orden. Denne måten å klassifisere på er vanlig i Nord-Europa og Spania. Andre ordener (for eksempel den franske Æreslegionen) inndeles i klassene storkors, storoffiser, kommandør, offiser og ridder. En tredje måte er klassifisering etter nummerklasser, som oftest fem; denne måten var vanlig i Russland og Preussen, og er fortsatt den vanligste i de fleste ikke-europeiske land. Britiske ordener har ofte særegne klasser.

Ordenstegn

Ordensmedlemmene bærer sine ordenstegn i ordensbånd. Storkors bæres ved hoften i bredt bånd over skulderen, kommandørkors om halsen og ridderkors på brystet. De høyere klassene bærer dessuten en ordensstjerne (krasjan) på brystet. Høyeste klasse kan også ofte bære ordenstegnet i en ordenskjede. Noen ordener har egne ordensdrakter som brukes ved høytidelige anledninger. På uniform bæres ofte ikke selve ordenstegnet, bare et ordensbånd på spenne, og til sivilt antrekk er ordensminiatyrer blitt vanlige.

Ved et ordensmedlems død skal ordensinsigniene som regel returneres til ordenens kanselli. I monarkier er ordenstegnene ofte monarkens private eiendom, og kjøp og salg av slike er derfor forbudt.

Et utvalg ordener

Årstallet angir tidspunktet for ordenens opprettelse eller første kjente utdeling. Ved flere årstall angir de senere årstallene tidspunktet for ordenens gjenopprettelse, deling eller reorganisering.

Norge

Sankt Olavs Orden 1847
(Den Norske Løve 1904)1
Den Kgl. Norske Fortjenstorden 1985

Danmark

Elefantordenen 1457/1693
Dannebrogordenen 1671/1808

Finland

Finlands Vita Ros' orden 1919
Finlands Lejons orden 1942

Island

Islandske Falkorden 1921

Sverige2

Serafimerorden 1748
Svärdsorden 1748
Nordstjärneorden 1748
Vasaordenen 1772
Carl XIII:s orden 1811

Belgia

Leopolds orden 1832
Kroneordenen 1897

Frankrike

Légion d'honneur (Æreslegionen) 1802
Ordre des Arts et des Lettres (Kunst- og litteraturordenen) 1957
Ordre National du Mérite (Nasjonale fortjenstorden) 1963
Palmes Académiques (Akademiske palmeorden) 1808/1955

Italia

Fortjenstordenen 1951
Militære fortjenstorden 1815/1956

Japan

Krysantemumordenen 1876

Luxembourg

Eikekroneordenen 1841

Nederland

Nederlandske Løveorden 1818
Oranje-Nassau-ordenen 1892

Polen

Hvite ørns orden 1705/1921/1992
Polonia Restituta (Det gjenreiste Polens orden) 1921/1990
Polske republikks fortjenstorden 1974
Virtuti militari (Militære tapperhetsorden) 1792/1919

Portugal

Kristusordenen 3 1318/1797

Spania

Gylne Vlies (Toisón d'oro)4 1430/1711/1977
Carl 3s orden 1771
Isabella den katolskes orden 1815

Storbritannia

The Most Noble Order of the Garter (Hosebåndsordenen) 1348
The Most Honourable Order of the Bath (Bathordenen) 1399/1725
The Most Ancient and Most Noble Order of the Thistle (Tistelordenen) 1687
The Most Distinguished Order of St. Michael and St. George 1818
The Royal Victorian Order (Victoriaordenen) 1896
Order of Merit (Fortjenstordenen) 1902
The Most Excellent Order of the British Empire (Britiske imperieorden) 1917

Thailand

Hvite elefants orden 1861

Tyskland

Verdienstorden (Fortjenstordenen) 1951

Vatikanstaten

Kristusordenen3) 1318/1847

1Opprettet av Oscar 2; ikke anlagt av Haakon 7 (offisielt opphevet 1952).

2Fra 1975 er Svärdsorden og Vasaorden hvilende (deles ikke ut), Nordstjärneorden deles bare ut til utlendinger og Serafimerorden deles ut til utlendinger og medlemmer av det svenske kongehus.

3Stiftet som geistlig ridderorden, senere sekularisert.

4Opprinnelig burgundisk; delt i en spansk og en østerriksk gren 1711. Utdelt i Østerrike til 1918 (deretter husorden i huset Habsburg-Lothringen).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg