Johann Gottlieb Fichte

Johann Gottlieb Fichte av SCODE/※. Gjengitt med tillatelse

Johann Gottlieb Fichte, tysk filosof. Professor i Jena fra 1794; da Humboldt-universitetet i Berlin ble opprettet 1810, ble han dets første rektor og dets første professor i filosofi.

Fichte tok utgangspunkt i Kant, men utviklet etter hvert sin egen idealistiske filosofi som han kalte vitenskapslære: Wissenschaftslehre (1794). Fichte søker å overvinne den dualismen Kant hadde skapt med skillet mellom det erkjennende subjekts a prioriske kunnskapsformer og Ding an sich. Han forkaster Kants Ding an sich og hevder at hele erfaringsinnholdet er utviklet av jeg'et. Da vi bare kjenner den ytre verden som vår egen forestillingsvirksomhet, må vi ifølge Fichte slutte at også det vi kaller materien er frembrakt ved den erkjennende ånd. Når jeg'et erkjenner, skaper det altså ikke bare seg selv, men også sin motsetning, «ikke-jeg'et»; subjektet skaper på denne måten sitt objekt. Det grunnleggende prinsipp i vitenskapslæren er jeg'et i form av et overindividuelt jeg, «den rene ånd». Fra motsetningen mellom subjekt og objekt, mellom jeg og ikke-jeg, kan alle våre erfaringsverdens begreper avledes.

Tanken om jeg'et som et aktivt skapende og selvstendig prinsipp har samtidig appell til det frie og selvstendige menneske. Fichte kommer derved til å fremheve den sjelelige eller åndelige aktivitet som tilværelsens grunn; hans etikk betoner sterkt den frie personlighet og den frie handling. Slik munner hans filosofi ut i etikken, System der Sittenlehre (1798).

Fichte ble selv et eksempel på sin egen handlingsfilosofi ved den innsats han gjorde under den franske okkupasjon 1807–08 gjennom sine Reden an die deutsche Nation (Taler til den tyske nasjon). Han utgav også flere politiske skrifter med nasjonalistisk og sosialistisk tendens. Jena-professoratet forlot han som følge av strid om ateismen: for Fichte var Gud identisk med den moralske orden.

Fichtes filosofi har hatt stor betydning. Hans erkjennelsesteori forberedte den hegelske dialektikk, og hans senere verker øvde stor innflytelse på Arthur Schopenhauer. Friedrich von Schelling var sterkt påvirket av hans idealisme. I England ble Fichtes filosofi bestemmende for Thomas Carlyle, og i Norden er både Søren Kierkegaard og Nikolai Grundtvig påvirket av den. Fichtes Sämtliche Werke (1–8) ble utgitt 1845–46.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.