Johann Gottlieb Fichte

Johann Gottlieb Fichte av SCODE/※. Gjengitt med tillatelse

Johann Gottlieb Fichte var en tysk filosof. Han hadde en nøkkelrolle i utformingen av den tyske idealismen etter Kant. Fichte behandlet en rekke emner fra erkjennelsesteori til etikk og politiske spørsmål. Han er mest kjent for sin subjektive idealisme grunnlagt på et begrep om selvbevissthet.

Etter et omflakkende liv som huslærer og universitetslærer, brakte hans gradvis økende berømmelse ham til en stilling som professor i Jena 1794-99. Der øvde Fichte betydelig innflytelse på Schelling og Hegel. Han ble senere første rektor ved universitetet i Berlin i 1810.

Fichte utviklet sin idealisme i ulike formuleringer av det han kalte vitenskapslære (Wissenschaftslehre), deriblant Über den Begriff der Wissenschaftslehre (Om begrepet vitenskapslære) fra 1794 og Neue Darstellung der Wissenschaftslehre (Ny fremstilling av vitenskapslæren) fra 1800. Fichtes hensikt var å gi erkjennelsen et grunnlag uten å gjøre den avhengig av dualismen i Kants filosofi mellom subjektets a priori kunnskapsformer og tingen i seg selv (Ding an sich). Ved å "sette" (setzen) seg selv, blir det erkjennende subjektet selvbevisst. Fichte hevder også at alt erfaringsinnhold, herunder alt materielt, utvikles av subjektet eller jeg'et (das Ich). Subjektet skaper på denne måten også sitt "ikke-jeg", det vil si objektene utenfor seg selv.

På grunnlag av sin subjektive idealisme formulerte Fichte mellom 1796-98 også en praktisk filosofi i verkene Grundlage des Naturrechts nach Principien der Wissenschaftslehre (Naturrettens grunnlag ifølge vitenskapslærens prinsipper) og Das System der Sittenlehre nach den Principien der Wissenschaftslehre (Etikkens system ifølge vitenskapslærens prinsipper). Fichte skiller mellom etikk og rett i den forstand at førstnevnte er avhengig og sistnevnte uavhengig av det kategoriske imperativet. Hans etikk i snever betydning innebærer en deduksjon av moralitet med utgangspunkt i individets "setting" av seg selv som fri vilje. Derfra utledes også individets plikter som moralsk vesen. Fichtes naturrett tar også utgangspunkt i jeg'et, men åpner opp for intersubjektivitet idet individet må se seg selv som "oppfordret" (auffordert) av et annet individ. Dette er vel å merke et gjensidig forhold. Rasjonelle subjekter må anerkjenne hverandre som sådanne for at subjektivitet skal kunne eksistere.

Ideer om nasjonalt fellesskap og kulturell samhørighet var viktige på Fichtes tid. Hans Reden an die deutsche Nation (Taler til den tyske nasjon) fra 1808 oppfordrer til fornyet tysk nasjonalfølelse. Dette må forstås på bakgrunn av den franske okkupasjonen av Tyskland. Talenes hensikt er i hovedsak pedagogisk: Fichte vil at det tyske folk skal oppdras til frihet og selvstendighet. Der geschlossene Handelstaat (Den lukkete handelsstaten) utgitt i 1800 utvikler en politisk teori i forlengelse av Kant og Rousseau. Fichte tar her til orde for et føderalt Europa bestående av økonomisk selvforskynte nasjonalstater.

  • Sämmtliche Werke, red. Immanuel H. Fichte. Berlin 1845–46).
  • Gesamtausgabe der Bayerischen Akademie der Wissenschaften, red. Erich Fuchs et al. Stuttgart-Bad Cannstatt 1964-2012.
  • Forsøk på en ny fremstilling av vitenskapslæren. Overs. Eivind Storheim. Oslo 1990.
  • Breazeale, Daniel. Thinking Through the Wissenschaftslehre. Themes from Fichte's Early Philosophy. Oxford 2013.
  • Jacobs, Wilhelm G. Johann Gottlieb Fichte. Eine Biographie. Berlin 2012.
  • Neuhouser, Frederick. Fichte's Theory of Subjectivity. Cambridge 1990.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.