Wrocław

Byen har en betydelig utviklet industri. Her ligger Polens største mølle, og det produseres biler, busser, jernbanevogner, maskiner, kjemikalier, tre- og tekstilvarer. Mange utenlandske foretak har etablert seg i Wrocław.

Wrocław er et viktig trafikknutepunkt. Det er jernbaneforbindelse til alle de andre største byene i Polen, samt til Berlin og Wien. Wrocław flyplass er ti kilometer sørvest for byen. Wrocław er en viktig elvehavn og er kjent som byen med 130 broer.

Byen har en rekke historiske bygninger, museer, teatre og operetteteater. I byen er det også mange modernistiske bygninger. Den mest kjente er Hundreårshallen (på polsk Hala Stuleca), som i 1913 ble oppført på UNESCOs verdensarvliste. Hallen ble oppført mellom 1811 og 1813 til minne om hundreårsjubileet for slaget ved Leipzig 16.-19. oktober 1813, da de allierte (med blant annet Mecklenburg, Preussen, Sachsen og Østerrike) slo Napoleon. Hallen har sitteplasser til 7000 personer. Bygningens kuppel har en indre diameter på 69 meter og en høyde på 42 meter. I 2016 var Wrocław både europeisk kulturhovedstad og verdens bokhovedstad (World Book Capital).

Wrocław-universitetet, som ble grunnlagt i 1702 som det katolske Leopoldina, opptok i 1811 i seg Frankfurt an der Oders universitet, som ble grunnlagt i 1506. I 1945 ble dette et polsk universitet med lærere fra de tidligere universiteter i Lviv og Vilnius. Dette er byens største universitet med 42 000 studenter (2019). Wrocław universitet for vitenskap og teknologi fra 1945 har cirka 30 000 studenter. I Wrocław er det 20 andre universiteter.

Mange av de historiske bygningene i byens sentrum, som ble ødelagt under andre verdenskrig, er blitt rekonstruert og byen for øvrig er gjenoppbygd. Ostrów Tumski (Domkirkeøya), som er nå en landfast øy på nordsiden av Oder, er byens eldste del. Her ligger domkirken i gotisk stil fra det 10.–12. århundre, gjenoppført i perioden 1946–1951. St. Idzis kirke fra 1230 ble spart under krigen, og er Wrocławs eldste bygning. Helligkorskirken er en kirke med separate deler utsmykket for gresk-katolsk og romerk-katolsk liturgi. På Ostrów Tumski ligger også den botaniske hagen, som ble anlagt i 1811.

Innenfor byens voller på sørsiden av elva har særlig kvartalene omkring markedsplassen og Plac Solny (Saltplassen) mange historiske bygninger. Byens gamle rådhus, som ble bygd i etapper fra 1200-tallet, prydes av et astronomisk ur fra 1580 i gavlen. Omkring markedsplassen ligger også rekker av kjøpmannshus fra 1500-tallet; flere er bevart i original. Den 83 meter høye Elisabetkirken i gotisk stil ble ødelagt under krigen og på nytt ved en brann i 1975, men er i dag ferdig restaurert.

På vollene ved Oder står det spektakulære Panorama Racławicka, et historiemaleri som danner en sirkel med omkrets 120 meter. Maleriet framstiller slaget ved Racławice i 1794, der polske opprørsstyrker under ledelse av frihetshelten Tadeusz Kościuszko beseiret en russisk hær. Bildet ble malt til en utstilling i den tidligere polske byen Lviv i 1894, og er blitt hentet til Wrocław av de mange polakkene som ble forflyttet vestover etter 1945. Ved elven Oder ligger også nasjonalmuseet, med en særlig fin samling av middelalderkunst. Arkitekturmuseet i et tidligere kloster fra 1500-tallet har en egen avdeling om gjenoppbyggingen av byen etter krigen.

Wrocław som fikk byrett i 1261, ble i 1742 en del av Preussen. Byen feiret sitt 1000-års jubileums år i 2000.

Wrocław var en viktig slavisk by allerede på 800-tallet, og et betydelig handelssentrum i handelen mellom Vest-Europa og Russland. Den polske kong Bolesław 1 gjorde byen til bispesete i år 1000, og fra midten av 1000-tallet var den en av Polens viktigste byer og et sterkt støttepunkt mot den tyske ekspansjon. Wrocław ble avsvidd av mongolene i 1241, men ble hurtig gjenreist med hjelp fra tyske kolonister. På 1300-tallet kom Wrocław og en del av Schlesien under Böhmen og fra 1526 under habsburgerne, som i 1742 måtte avstå byen til Preussen. På 1800-tallet hadde byen sterk vekst og hadde 423 000 innbyggere i 1900.

I 1945 erklærte tyskerne byen som Festung Breslau, og under de tre månedene som kampen om Wrocław varte, ble 70 prosent av bebyggelsen totalt jevnet med jorden. Resten av de tyske innbyggerne ble deportert etter 1945, og senere flyttet polakker inn, mange av dem fra de polske østområdene som måtte avstås til Sovjetunionen. En stor del av innflytterne østfra kom fra Lviv i dagens Ukraina.

Det er et norsk honorært konsulat i Wrocław.

• Polens geografi
• Polens historie
• Polen

UNESCO World Heritage Site: Centennial Hall in Wrocław