Zoologiske museer, institusjoner der døde dyr og deler av slike i preparert tilstand (skinn, skjeletter, utstoppet, avstøpninger, på sprit el.l.) samles for fremvisning og for studium. De har sin opprinnelse i 1600-tallets private kuriositetskabinetter, som etter hvert utviklet seg til vitenskapelige samlinger – ofte tilknyttet universiteter – og som da også delvis ble tilgjengelige for offentligheten (publikumssamlinger). Til de største zoologiske museer hører Natural History Museum i London (1759), American Museum of Natural History i New York (1869), og tilsvarende museer i en rekke store byer rundt i verden. I Norge har vi zoologiske avdelinger ved universitetsmuseene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø, samt ved Stavanger Museum, Agder naturmuseum og museet i Mo i Rana.

Publikumssamlinger skal vise dyrelivets artsrikdom, hvorledes dyrene lever, hvorledes de utvikler seg og er bygd (anatomi), og evt. deres betydning for mennesket.

Vitenskapelige samlinger oppbevares i magasiner, og er først og fremst til bruk for forskere.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.