Zoologiske museer, institusjoner der døde dyr og deler av slike i preparert tilstand (skinn, skjeletter, utstoppet, avstøpninger, på sprit el.l.) samles for fremvisning og for studium. De har sin opprinnelse i 1600-tallets private kuriositetskabinetter, som etter hvert utviklet seg til vitenskapelige samlinger – ofte tilknyttet universiteter – og som da også delvis ble tilgjengelige for offentligheten (publikumssamlinger). Til de største zoologiske museer hører Natural History Museum i London (1759), American Museum of Natural History i New York (1869), og tilsvarende museer i en rekke store byer rundt i verden. I Norge har vi zoologiske avdelinger ved universitetsmuseene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø, samt ved Stavanger Museum, Agder naturmuseum og museet i Mo i Rana.

Publikumssamlinger skal vise dyrelivets artsrikdom, hvorledes dyrene lever, hvorledes de utvikler seg og er bygd (anatomi), og evt. deres betydning for mennesket.

Vitenskapelige samlinger oppbevares i magasiner, og er først og fremst til bruk for forskere.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.