administrasjon

Administrasjon er både en betegnelse på en rekke oppgaver og aktiviteter som foregår i de fleste offentlige og private organisasjoner eller foretak, samtidig som begrepet betegner den gruppen av medarbeidere i organisasjonen som ivaretar disse gjøremålene.

Faktaboks

uttale:
administrasjˈon
etymologi:
av latin administratio, ‘forvaltning, ledelse’

Etymologisk har begrepet røtter i latin, som betegnelse på å hjelpe, støtte eller ordne. Nettopp ivaretakelse av støttefunksjoner i forhold til organisasjonens primæraktiviteter, enten dette er produksjon av varer eller tjenester, har vært den tradisjonelle forståelsen av administrasjonens oppgaver, og er fortsatt en viktig del av de administrative gjøremål. Samtidig har administrative gjøremål vært tett knyttet opp til ledelsesfunksjonene i en organisasjon, der oppgaver knyttet til styring og ledelse – både internt og utad – i økende grad er blitt vektlagt i utforming og oppbygging av administrative enheter og funksjoner i organisasjoner, det være seg private eller offentlige. Det er imidlertid fortsatt slik at den faglige og kompetansemessige spennvidden i administrative oppgaver er store, fra sortering av post og betjening av sentralbord til utforming av overordnede og langsiktige planer og tiltak for organisasjonens virksomhet. Dette har bidratt til en økning i hvilke kompetansekrav som stilles til de administrative ansatte. En høy andel av de administrative ansatte har utdanning fra universiteter og høgskoler.

Også rent faglig er det et stort mangfold i hvilke utdanningskrav som stilles. Dersom man holder seg til statsadministrasjonen var det i utgangspunktet jurister som hadde et samlet og overordnet ansvar for administrative oppgaver. Det «klassiske» grunnlag for offentlig administrasjon var fortolkning og anvendelse av lover og forskrifter, langt på vei i tråd med den rasjonelle byråkratmodellen slik sosiologen Max Weber hadde utformet den. Med den vekst man har hatt i den offentlige – men også private – virksomhet har behovet for å benytte seg av andre former for kompetanse enn den juridiske økt, og i første omgang var det økonomene som ble rekruttert til administrative stillinger i departementene – og etter hvert fulgt av statsvitere og andre samfunnsvitere. Men også personer med helsefaglig, naturvitenskapelig og teknisk utdanning har hatt en sterk økning i det offentlige administrative apparat. Ikke minst har moderne datateknologi økt behovet for IT-kompetanse innenfor både private og offentlige organisasjoner.

I tillegg til den nevnte faglige bredden, har det de siste femti årene vært en sterk vekst i en mer spesialisert utdanning, og der det særlige er ledelsesfunksjonene som vektlegges – gjerne i kobling til økonomiske og juridiske emner. Vurderes denne utviklingen i forhold til begrepets etymologiske røtter, har de administrative funksjoner langt på vei mistet sine oppgaver som støttetiltak – og under enhver omstendighet marginalisert det som bare for et halvt århundre siden var omfattende gjøremål både i private og offentlige organisasjoner.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg