hugenotter

Blodbryllupet i Paris, også kalt Bartolomeusnatten, var mordet på hugenottene i Paris natten til Bartolomeusdagen 24. august 1572.
Le massacre de la Saint-Barthélemy
Av /Musée cantonal des Beaux-Arts, Lausanne.

Hugenotter er protestantiske tilhengere av den reformerte lære i Frankrike, basert på Jean Calvins (1509–1564) lære. Ordet hugenott er visstnok en fransk omdannelse av tysk-sveitsisk Eidgenosse, ('forbundsfelle') først brukt av motstanderne, siden av dem selv.

Faktaboks

Uttale
hugenˈotter

Historie

Reformasjonen fikk betydelig innflytelse i Frankrike, selv om landet for det meste alltid var katolsk. Under Frans 1 var reformasjonsbevegelsen i Frankrike påvirket av Martin Luther (1483–1546), men ble senere overveiende kalvinsk. På en synode i Paris i 1559 vedtok de reformerte et kalvinsk bekjennelsesskrift og en kalvinsk kirkeforfatning. Hugenottene ble forfulgt, men viste stor motstandsevne og spilte en betydelig politisk rolle. De fleste av dem tilhørte borgerstanden, men også mange fra adelen var hugenotter. Denne store støtten blant personer med politisk innflytelse er viktig for å forstå hvorfor det tok så lang tid for kongemakten å bekjempe dem.

I januar 1562 fikk hugenottene rett til å holde gudstjenester, men bare utenfor byene (januar-ediktet). Dette betydde at de skulle få kongens beskyttelse for sin gudstjeneste og ikke være avhengige av egen våpenmakt. Men i mars samme år ble en hugenottmenighet i Vassy hugd ned og drept av hertug Frans av Guise, som representerte det katolske partiet. «Blodbadet i Vassy» gav støtet til en mer enn 30-årig krig mellom hugenotter og katolikker i Frankrike. Sitt verste utslag fikk denne krigen i Bartolomeusnatten i Paris 24. august 1572, da Karl 9s mor, Katarina av Medici, satte i gang et blodbad som kostet flere tusen hugenotter livet (se Blodbryllupet i Paris).

Med Henrik 4 av Navarra kom hugenottenes leder på Frankrikes trone. Selv om han av politiske grunner gikk over til den katolske kirken i 1593, ga han hugenottene delvis religionsfrihet. Med det det nantiske edikt (1598) ble de sikret en rekke viktige rettigheter, blant annet rett til gudstjeneste overalt i Frankrike utenfor Paris, adgang til statens embeter og rett til å beholde en rekke befestede steder, som de imidlertid ble fratatt i 1629.

Under Ludvig 14 ble hugenottene utsatt nye angrep fra statens side, til dels terror, og 1685 ble det nantiske edikt opphevet. Bakgrunnen var kongens ønske om absolutt makt, der han ville knuse opposisjonen. Annerledestroende ble derfor en utfordring for kongemakten, slik vi også har sett det med de store forfølgelsene av religiøse minoriteter i Spania etter 1492. Flere hundre tusen hugenotter utvandret på grunn av forfølgelsene, særlig til Sveits, England, Nederland og Nord-Amerika, men også Sverige og via Nederland til Sør-Afrika. Hugenottene var ofte kjent som dyktige innen handel og håndverk, og mange gjorde det godt i de landene de slo seg ned i. For eksempel har mange av de store vinprodusentene i Cap-provinsen i Sør-Afrika sine røtter fra hugenottene.

Fulle borgerrettigheter i Frankrike fikk hugenottene først etter revolusjonen i 1789. På 1800-tallet oppstod stridigheter blant de franske hugenottene om hva som var rett lære, og etter atskillelsen av kirke og stat i 1905 ble den reformerte kirken delt i to: en konservativ og en liberal. I 1938 sluttet de fleste kalvinistene seg sammen i Den franske reformerte kirke. I 2013 gikk Den franske reformerte kirke sammen med Den franske evangelisk-lutherske kirke og dannet Den forente franske protestantiske kirke.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg